Lær › Lærere › Oppvarming i matte

For lærere

25 korte oppvarminger i matte

En oppvarming i matte (mange sier også hoderegningsrunde eller dagens tall) er en kort aktivitet helt i starten av timen. Den får alle i gang med å tenke, gir deg et raskt bilde av hvor klassen står, og holder viktige tallfakta ved like: tiervenner, doblinger og gangetabellen. De beste oppvarmingene tar 5 til 10 minutter, krever lite eller ingen forberedelse og får alle elevene til å svare, ikke bare de tre som alltid rekker opp hånda.

Fra høsten 2026 legger læreplanen mer vekt på regneferdigheter. I den reviderte læreplanen i matematikk er den grunnleggende ferdigheten å kunne regne beskrevet for hver trinngruppe for seg. For 1.–4. trinn nevnes «utvikling av regneflyt og automatisering av addisjon og subtraksjon i lave tallområder og for dekadiske enheter», og etter hvert også multiplikasjon. For 5.–7. trinn handler det om «regneflyt og automatisering av multiplikasjon og divisjon, også med dekadiske enheter». Fem minutter hver dag er en god måte å bygge den regneflyten på, uten at det går ut over resten av timen.

De 25 oppvarmingene under er sortert etter trinn, men de fleste passer på alle trinn: bytt ut tallene, så vokser de med klassen. Alt du trenger for at alle skal svare samtidig, er små whiteboardtavler, sifferkort eller fingrene. Vi skriver gangetegnet som · og deletegnet som :, slik elevene ser dem i læreboka. På kalkulatoren og i Beequation-appene står det ofte × for gange, og det betyr det samme.

Oppvarming for 1. og 2. trinn

Læreplanen har kompetansemål etter 2. trinn, og de gjelder 1. og 2. trinn sammen. Der står det blant annet at elevene skal «telle både framlengs og baklengs, velge ulike startpunkter og ulik differanse og forklare mønstre i tellinger», og at de skal bruke likhetstegnet som et symbol som viser at to uttrykk har samme verdi. Læreplanen setter ingen tallområder, men mange skoler jobber med tallene til 20 på 1. trinn og til 100 på 2. trinn. Disse oppvarmingene bygger på tiervenner, tierovergang og dobling.

1. Dagens tall. Skriv ett tall på tavla og be elevene fortelle alt de vet om det. Eksempel: 14 er 1 tier og 4 enere, det er et partall, det er dobbelt av 7, det er 10 + 4 og 20 − 6, ett mer er 15, og ett mindre er 13.
2. Telling rundt i klassen. Elevene teller etter tur, én og én, framlengs eller baklengs. Når du klapper, bytter klassen retning. Start gjerne på et annet tall enn 0, slik læreplanen legger opp til. Eksempel: på 1. trinn i 2-ere eller 5-ere fra 0. På 2. trinn i 10-ere fra 7: 7, 17, 27, 37, 47, og baklengs i 10-ere fra 93: 93, 83, 73, 63. Spør hva som ikke endrer seg (enersifferet).
3. Tiervenn-pingpong. Du sier et tall, og klassen «slår tilbake» med tallvennen. Eksempel: tiervenner: du sier 3, de sier 7. Tallvenner til 20: du sier 6, de sier 14. På 2. trinn, hele tiere til 100: du sier 30, de sier 70. La elevene vise svaret med fingrene på «tre!», så ser du hvem som må telle, og hvem som vet det med en gang.
4. Tierovergang på tavla. Skriv et pluss-stykke som går over 10, og la elevene forklare hvordan de går veien om 10. Eksempel: 8 + 6 = 8 + 2 + 4 = 14 og 7 + 5 = 7 + 3 + 2 = 12. Det fungerer også med minus: 13 − 5 = 13 − 3 − 2 = 8. Tegn hoppene på en tom tallinje, altså en strek der elevene selv setter av de tallene de trenger.
5. Dobbelt og halvparten. Si et tall, og klassen svarer med det dobbelte. Så motsatt: halvparten. Eksempel: dobbelt av 4 er 8, og dobbelt av 7 er 14. På 2. trinn: halvparten av 30 er 15, og halvparten av 50 er 25. Knytt det til pluss: 6 + 7 er dobbelt av 6 pluss 1, altså 13.
6. Hvilket tall mangler? Skriv et regnestykke med en tom rute. Eksempel: 8 + ☐ = 15 (7) og ☐ − 4 = 9 (13). Spør hvordan de kan sjekke svaret: 8 + 7 = 15 og 13 − 4 = 9. Ta også med et stykke med regning på begge sider: 3 + 4 = 2 + ☐. Her er svaret 5, fordi begge sider skal ha samme verdi, 7. Mange elever skriver 7 i ruta, fordi de tror at = betyr «svaret er».
7. Hvilket tall tenker jeg på? Gi ett hint om gangen, og elevene stryker ut tall på den lille tavla si. Eksempel: «Tallet mitt er mellom 1 og 20. Det er et oddetall. Det er større enn 10. Du sier det når du teller i 5-ere.» Svaret er 15.
8. Bikakeoppgave. Vis en bikake fra Beequation på storskjermen. Ett av tallene er summen av to andre: Hvem finner det? Eksempel: 8, 3, 16, 9 og 7. Svaret er 16, fordi 9 + 7 = 16. Spør hvordan de kunne utelukke de andre tallene.

Oppvarming for 3. og 4. trinn

Etter 3. trinn skal elevene kunne «beskrive og utforske multiplikasjon ved telling og gruppering» og bruke dobling og halvering. Etter 4. trinn kommer ulike strategier for divisjon, og elevene skal kunne «estimere, gjøre overslag» og forklare tenkemåtene sine. Mange skoler regner med tall til 1000 og videre i disse årene og bygger opp den lille gangetabellen, opp til 10 · 10, slik at den sitter innen slutten av 4. trinn. Derfor handler mange av oppvarmingene her om gange og dele.

9. Dagens tall med faste spørsmål. La de samme spørsmålene stå på tavla, og bytt ut tallet hver dag. Eksempel: for 48: dobbelt (96), halvparten (24), legg til 100 (148), rund av til nærmeste tier (50), skriv det med bokstaver (førtiåtte), del det i tiere og enere (4 tiere og 8 enere) og finn et gangestykke med svaret 48 (6 · 8).
10. Overslagsstasjonen. Vis en krukke med centikuber, en bunke bøker eller et bilde av en full tribune. Elevene skriver ned et overslag. Så gir du ett hint, og de kan endre overslaget. Eksempel: krukka med centikuber. Hintet: i dette lille begeret er det 10 kuber, og krukka rommer omtrent 6 slike begre, så det er cirka 60. Tell kubene sammen med klassen etterpå og se hvem som kom nærmest.
11. Alltid, noen ganger eller aldri? Les opp en påstand. Elevene bestemmer seg og begrunner med eksempler. Eksempel: «Når vi legger sammen to oddetall, blir svaret et partall» (alltid). «Et tall i 3-gangen er et oddetall» (noen ganger: 9 er det, 12 er det ikke).
12. Fire regnestykker fra tre tall. Gi tre tall og be om alle de fire stykkene som hører sammen. Eksempel: 7, 8 og 56 gir 7 · 8 = 56, 8 · 7 = 56, 56 : 7 = 8 og 56 : 8 = 7. Slik blir gangetabellen en støtte i divisjon, akkurat det læreplanen beskriver for 1.–4. trinn.
13. Bruk det du kan. Gi ett regnestykke og be om så mange beslektede stykker som mulig. Eksempel: fra 3 · 8 = 24 får du 30 · 8 = 240, 3 · 80 = 240, 24 : 8 = 3, 240 : 8 = 30 og, med dobling, 6 · 8 = 48.
14. Gangeminuttet. En rekke blandede stykker fra én gangetabell og ett minutt på klokka. Elevene noterer hvor mange de rakk, og prøver å slå sin egen rekord en annen dag, uten resultatlister og uten sammenligning. Eksempel: 7-gangen i blandet rekkefølge: 7 · 4 (28), 7 · 9 (63), 7 · 6 (42), 7 · 8 (56) …
15. Bikake med gange. En oppgave fra Beequation der ett tall er produktet av to andre. Eksempel: 6, 8, 42, 7 og 45. Svaret er 42, fordi 6 · 7 = 42. 45 kan lure noen fordi det ligger nær 6 · 8 = 48, men ingen par i bikaken gir 45.
16. Skjulte sifre. Vis en oppstilling der noen sifre er dekket til. Eksempel: 5☐ + ☐6 = 83. Enerne må bli 13 (7 + 6), så det første tallet er 57, og vi har 1 i minne. Tierne: 5 pluss 1 i minne er 6, og vi trenger 8, så det mangler 2. Det andre tallet er 26. Sjekk: 57 + 26 = 83.
17. Hva er klokka om …? Gi et klokkeslett og hvor lang tid som går. Eksempel: «Klokka er kvart på elleve. Hva er klokka om 25 minutter?» Med 15 minutter kommer du til elleve, og 10 minutter til gir ti over elleve. Med digital tid: bussen går kl. 15.50, og turen tar 35 minutter. Når er bussen framme? Kl. 16.25.

Oppvarming for 5. til 7. trinn

For mellomtrinnet beskriver læreplanen «en gradvis utvidelse fra regning med positive tall til regning med negative tall, brøk, desimaltall og prosent». Fra 5. trinn knytter elevene sammen brøk, desimaltall og prosent, og negative tall og regnerekkefølge hører til målene etter 7. trinn. Oppvarmingene her ber elevene forklare hvordan de tenker, i tillegg til å regne. Det passer godt med kjerneelementet resonnering og argumentasjon.

18. Nå måltallet. Seks tall og et måltall. Elevene bruker +, −, · og : for å komme så nær som mulig. Eksempel: 25, 6, 3, 2, 10 og 1, måltall 156. Én vei: 25 · 6 = 150, 3 · 2 = 6 og 150 + 6 = 156. På 7. trinn kan elevene skrive det som ett regneuttrykk, 25 · 6 + 3 · 2 = 156, og forklare hvorfor gangingen skal gjøres først.
19. Hvilken passer ikke? Hvert tall kan være det som ikke passer, av ulike grunner. Eksempel: 9, 16, 25 og 43. 9 er det eneste ensifrede tallet, 16 det eneste partallet, 25 det eneste tallet i 5-gangen, og 43 det eneste som ikke er et kvadrattall (9 = 3 · 3, 16 = 4 · 4, 25 = 5 · 5). 43 er dessuten det eneste primtallet. Med yngre elever: 6, 12, 15 og 20 (de fleste velger 15, det eneste oddetallet, men godta 6 eller 20 hvis de kan forklare hvorfor).
20. Sant eller usant? Én påstand, tommel opp eller ned, og så forklarer en elev. Eksempel: «0,3 · 10 = 0,30» er usant: det blir 3, fordi hvert siffer blir ti ganger så mye verdt og flytter seg én plass til venstre. «⅗ er større enn ½» er sant: ⅗ = 0,6 og ½ = 0,5.
21. Si det på en annen måte. Gi en brøk, et desimaltall eller en prosent, og be om de to andre. Eksempel: ⅖ = 0,4 = 40 %. For dem som vil ha mer: ⅜ = 0,375 = 37,5 %. Begynn gjerne med eksempelet fra Udirs forklaringstekst til målene etter 5. trinn: en halv, 0,5 og 50 % er samme del.
22. Få vekta i balanse. Begge sider av likhetstegnet skal ha samme verdi. Eksempel: 36 + 27 = ☐ + 30. 30 er 3 mer enn 27, så tallet i ruta må være 3 mindre enn 36: 33. Sjekk: begge sider blir 63.
23. Overslag først. Elevene skriver et omtrentlig svar før de regner ut. Eksempel: 398 · 5 er omtrent 400 · 5 = 2000. Nøyaktig er det 2000 − 10 = 1990, fordi vi la til 2 fem ganger da vi rundet av 398 til 400. Med penger: fire flasker brus til 19,90 kr stykket koster omtrent 4 · 20 = 80 kr, og nøyaktig 79,60 kr.
24. Under null. Temperaturoppgaver som går forbi null. Eksempel: «Termometeret viste −3 °C kl. 07.00 og 5 °C kl. 12.00. Hvor mange grader varmere var det?» 3 grader opp til null og 5 til: 8 grader. Vanskeligere: Det er −12 °C i Kautokeino og 4 °C i Bergen. Hvor stor er forskjellen? (16 grader.)
25. Bikake med desimaltall. En oppgave fra Beequation med tideler. Eksempel: 0,6; 1,5; 0,9; 2,3 og 0,4. Svaret er 1,5, fordi 0,6 + 0,9 = 1,5. (Se opp for 2,3: 1,5 + 0,9 er 2,4.)

Slik får du oppvarmingen til å fungere

• Alle svarer. Små whiteboardtavler, fingrene eller «vis meg på tre» gjør at det ikke er de samme hendene som kommer opp hver gang, og du ser med en gang hvem som trenger hjelp.
• Spør «Hvordan tenkte du?». Læreplanen sier at elevene skal «legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene», og en oppvarming er et godt sted å dele strategier. To elever som begge kom fram til 33 i oppvarming 22, kan ha gått helt ulike veier: den ene tok 3 fra 36, den andre regnet ut 63 − 30.
• Hent fram det de lærte før. En oppvarming om noe klassen jobbet med før jul eller i fjor, frisker opp kunnskapen og er ofte mer nyttig enn å gi en smakebit av dagens tema.
• Hold det kort. Bruk en tidtaker. Dukker det opp en misforståelse som er verdt en egen gjennomgang, noterer du den og kommer tilbake til den senere i timen.

Vil du øve grundigere på tallfakta, finner du veiledninger om tiervenner og tallvenner til 20 og om gangetabellen, og emnet hoderegning trinn for trinn. Bikakeoppgaver til å vise på tavla eller dele ut finner du i den gratis oppgavepakken for lærere (pakken er på engelsk), eller du kan åpne spillet i nettleseren på storskjermen.

Raske svar

Lær mer