Beequation
Lær › Emner
Fra siste år i barnehagen til 7. trinn
Emner i matematikk
Her finner du alle de store emnene i matematikken på barneskolen, forklart for foreldre og foresatte som hjelper til hjemme, og for lærere som jobber med dem i klassen. Hver veiledning viser hva barna vanligvis lærer på hvert trinn, og forklarer de viktigste ideene med tegninger og konkrete eksempler. Du finner også de vanligste feilene barna gjør, korte spill til hjemmebruk og gratis oppgaveark med fasit.
Alle emnene
Slik er matematikken bygd opp i læreplanen
Læreplanen i matematikk deler ikke faget inn i tolv emner slik vi gjør her. Ett av kjerneelementene heter «matematiske kunnskapsområder», og der står områdene faget bygger på: tall og tallforståelse, algebra, funksjoner, geometri, statistikk og sannsynlighet. Veiledningene våre passer inn i dem omtrent slik:
- Tall og tallforståelse: tall og plassverdi, pluss og minus, gange og dele, brøk, desimaltall og prosent og hoderegning. Penger hører naturlig hjemme her også: kroner er gode konkreter i regningen, og på 5. trinn skal barna bruke regneark til oppgaver om personlig økonomi.
- Algebra: mønstre, likhetstegnet, likevekt og likninger, som vi samler i algebra og likninger. Der tar vi også med regler og trinnvise instruksjoner i lek og spill, som etter hvert blir til algoritmer og programmering.
- Funksjoner: dette området hører først og fremst til ungdomsskolen. Mønstrene og reglene barna møter i algebra og likninger, er en god forsmak.
- Geometri: geometri og figurer, og måling av lengde, areal og volum, som skolen ofte jobber med sammen med geometrien.
- Statistikk og sannsynlighet: statistikk og diagrammer, fra tellestreker til sentralmål og sjansen for å slå en sekser.
Klokka og kalenderen går på tvers av områdene. Læreplanen ber om at barna kan beskrive tid med kalender og analog og digital klokke etter 2. trinn, og at de kan lage og løse oppgaver om tid etter 5. trinn.
Gjennom alt dette går hoderegning og skriftlig regning. Å kunne regne er en grunnleggende ferdighet, og fra høsten 2026 legger læreplanen mer vekt på regneferdigheter, særlig på de laveste trinnene: barna skal automatisere pluss og minus med små tall og etter hvert gangetabellen. Samtidig teller måten barnet tenker på minst like mye som svaret. Læreplanen sier det slik: «Elevene skal legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene.» For lærere skriver vi mer om dette i resonnering og problemløsing.
Læreplanen har kompetansemål etter hvert trinn fra og med 2. trinn (målene etter 2. trinn gjelder for 1. og 2. trinn sammen). Målene sier ikke hvilke tall barna skal kunne regne med på hvert trinn, og heller ikke når hver gangetabell eller hver oppstilling skal komme. Det bestemmer skolen og læreboka. Derfor kan barnet ditt møte et emne litt før eller litt senere enn veiledningene våre beskriver. Ukeplanen eller kontaktlæreren kan fortelle deg hva klassen jobber med nå. Du kan lese hele læreplanen i matematikk hos Utdanningsdirektoratet.
Hvor du kan begynne, trinn for trinn
De fleste emnene følger barna gjennom hele barneskolen, men noen er ekstra viktige på bestemte trinn. Er du usikker på hvor du skal begynne, er dette gode første stopp. Hoderegning går hele veien ved siden av de andre emnene. Under Trinn kan du også lese hva som står i læreplanen for hvert trinn.
| Trinn | Gode emner å begynne med |
|---|---|
| Siste år i barnehagen 5 til 6 år | Tall og plassverdi (telle ting i lek og kjenne igjen tallene), pluss og minus (legge til og ta bort med kongler, klosser eller fingrene) og geometri og figurer (former, størrelser, sortering og ord som over, under og ved siden av). Barnehagen har ingen prøver og ingen skolematte: lek, samtale og nysgjerrighet er det som teller. |
| Småskoletrinnet 1. og 2. trinn 6 til 8 år | Tall og plassverdi (vanligvis tallene til 20 på 1. trinn og til 100 på 2. trinn, partall og oddetall), pluss og minus (tiervenner, så tierovergang), lære klokka (kalenderen, analog og digital klokke), måling (lengde og masse) og penger (butikklek og å veksle penger). Mange skoler bruker også tellestreker og de første søylediagrammene (se statistikk og diagrammer). Noen elever tar en kartleggingsprøve i regning våren på 1. trinn eller høsten på 2. trinn; skolen avgjør hvem. |
| Småskoletrinnet 3. og 4. trinn 8 til 10 år | Gange og dele (multiplikasjon kommer inn i læreplanen på 3. trinn, og den lille gangetabellen sitter vanligvis innen utgangen av 4. trinn), pluss og minus (ofte de første oppstillingene med minnetall og veksling), måling (areal på 3. trinn, volum på 4. trinn), geometri og figurer (koordinatsystemet, vinkler, kanter, hjørner og flater) og klokka til nærmeste fem minutter. Om høsten på 3. trinn tar elevene den obligatoriske kartleggingsprøven i regning. Den skal finne elever som trenger litt ekstra hjelp tidlig, og det er ingenting å øve inn på forhånd. |
| Mellomtrinnet 5., 6. og 7. trinn 10 til 13 år | Brøk (som del av en hel, som del av en mengde, som divisjon og som tall på tallinjen), desimaltall og prosent (½, 0,5 og 50 % på 5. trinn, desimaltall på tallinjen på 6. trinn og prosent på 7. trinn), algebra og likninger (likninger med konkreter, regnerekkefølge og ulikheter), statistikk og diagrammer (sannsynlighet, og gjennomsnitt, typetall og median på 7. trinn) og måling (omkrets og areal, og tallet pi, som knytter sammen omkretsen og diameteren i en sirkel). I starten av 5. trinn kommer den nasjonale prøven i regning, som bygger på kompetansemålene til og med 4. trinn. Det er ingen karakterer på barnetrinnet, og alt dette er grunnmuren for ungdomsskolen, som begynner på 8. trinn. |
Står barnet ditt fast i et emne, lønner det seg ofte å gå et steg tilbake i stedet for å presse på. Trøbbel med brøk kan komme av en usikker gangetabell, og trøbbel med veksling i minusstykker kan komme av plassverdi. Tabellen trinn for trinn i hver veiledning viser hva som kommer før.
Øv med Indie
Beequation Kids gjør tallfakta om til bikakeoppgaver, og bien Indie gir et tips når barnet står fast. Ingen reklame og ingen innsamling av data.