Lær › Ordliste i matematikk

Fra A til Å

Ordliste i matematikk

Matte på skolen har sine egne ord, og noen av dem er nye siden du selv gikk på skolen. Det besteforeldrene kaller «mente», heter «minnetall» i dag, mange barn sier «veksle» der du kanskje lærte å «låne», og kanskje har du aldri hørt om tiervenner, tierovergang eller tom tallinje. Denne ordlisten forklarer ordene barnet ditt kan møte fra siste år i barnehagen til 7. trinn, hvert med et eksempel du kan prøve sammen med barnet.

Trinnet i parentes viser når de fleste barn møter ordet første gang. Står det «læreplanen», er det hentet fra kompetansemålene i læreplanen i matematikk, som gjelder fra 1. august 2026. Målene står etter hvert trinn fra 2. trinn, og målene etter 2. trinn gjelder for 1. og 2. trinn sammen. Læreplanen sier ikke hvilke tallområder, gangetabeller eller skriftlige metoder som hører til hvert trinn, så ellers viser vi det som er vanlig på mange skoler. På skolen til barnet ditt kan et ord komme litt før eller litt senere. Hva barna arbeider med på hvert trinn, finner du under trinnene.

Eksemplene er skrevet slik barna ser dem på skolen: gangetegnet er en hevet prikk (3 · 4), delingstegnet er kolon (12 : 3), og desimaltall skrives med komma (2,5).

A B C D E F G H I K L M N O P R S T U V Ø Å

A

Addisjon (pluss)

Å legge sammen for å finne hvor mange det er til sammen, med tegnet +. Barna sier «pluss» og «pluss-stykke», og svaret heter summen. Eksempel: 4 epler og 3 epler til blir 7 epler: 4 + 3 = 7, som leses «fire pluss tre er sju». (I lek i barnehagen; plusstegnet skrives vanligvis fra 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «bruke addisjon og subtraksjon til å lage og løse problemer fra lek og hverdag».) Mer om pluss og minus.

Algoritme

En fast rekke steg som følges i riktig rekkefølge. I matte kan det være framgangsmåten for et skriftlig regnestykke (se standardalgoritme), men i læreplanen handler ordet mest om programmering: instruksjoner til en robot eller et program på skjermen. Eksempel: «Gå 3 ruter fram, snu til høyre, gå 2 ruter fram» er en liten algoritme som fører en brikke til riktig rute. (Læreplanen: regler og trinnvise instruksjoner i lek og spill etter 2. trinn, algoritmer med variabler, vilkår og løkker etter 4. trinn.)

Analog klokke

En klokke med visere. Den korte viseren (timeviseren) viser timene, og den lange (minuttviseren) viser minuttene. Eksempel: peker den korte viseren på 3 og den lange på 12, er klokka tre. Peker den lange viseren på 6 og den korte står midt mellom 3 og 4, er klokka halv fire. (Hele timer ofte på 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «beskrive tid ved hjelp av kalender og analog og digital klokke».) Mer om å lære klokka.

Areal

Hvor stor plass en flat figur dekker, for eksempel målt i ruter. Eksempel: et rektangel som er 5 cm langt og 3 cm bredt, dekker 3 rader med 5 ruter med sider på 1 cm, altså 15 ruter. Arealet er 5 · 3 = 15 cm² (kvadratcentimeter). (Læreplanen etter 3. trinn, først med ruter, håndflater og andre ikke-standardiserte måleenheter; areal og omkrets igjen etter 6. trinn.) Mer om måling.

Assosiativ

Når du legger sammen (eller ganger) flere tall, kan du velge hvilke tall du regner med først, og svaret blir det samme. Det er nyttig i hoderegning, for da kan du lete etter tiervenner. Eksempel: 8 + 7 + 3: regn 7 + 3 = 10 først, og 8 + 10 = 18. På samme måte er 2 · 5 · 7 = 10 · 7 = 70. (Læreplanen: for addisjon etter 2. trinn og for multiplikasjon etter 3. trinn. Selve ordet er mest et lærerord.)

Avrunding

Å bytte et tall med et rundere tall i nærheten, ofte til nærmeste tier, hundrer eller hele tall. Se på sifferet rett etter plassen du runder til: er det 5 eller mer, runder du opp. Eksempel: 47 blir 50 (til nærmeste tier), 1250 blir 1300 (til nærmeste hundrer), og 3,6 blir 4 (til nærmeste hele tall). Avrunding brukes mye når du gjør overslag. (Ofte på 3. eller 4. trinn; med desimaltall på mellomtrinnet.)

B

Billion

På norsk er en billion en million millioner: et ettall med tolv nuller (1 000 000 000 000). Det engelske ordet billion betyr derimot tusen millioner, som på norsk heter en milliard. Derfor blir tall i oversatte nyheter av og til feil. Eksempel: 1 milliard er 1000 millioner, og det trengs tusen milliarder for å få en billion. (Store tall kommer vanligvis på mellomtrinnet.)

Blandet tall

Et helt tall og en brøk sammen. Eksempel: 2 ½ (to og en halv) er et blandet tall. Det er det samme som den uekte brøken ⁵⁄₂, fordi 2 hele er ⁴⁄₂, og ⁴⁄₂ + ½ = ⁵⁄₂. (Vanligvis 5. eller 6. trinn.) Mer om brøk.

Brøk

En del av en hel som er delt i like store deler. Tallet over brøkstreken heter teller, og tallet under heter nevner. En brøk kan også være en del av en mengde. Eksempel: deler du en kake i 4 like store stykker, er ett stykke ¼ (en firedel) av kaken. Og ¾ av 20 kroner er 15 kroner: 20 : 4 = 5, og 3 · 5 = 15. (Halvparten og en firedel i hverdagen fra småskoletrinnet. Læreplanen etter 5. trinn: brøk «som del av en hel, som del av en mengde, som en divisjon og som tall på tallinjen».) Mer om brøk.

Brøkstrek

Streken mellom telleren og nevneren i en brøk. Den betyr også «delt på»: en brøk er en divisjon. Eksempel: ¾ betyr 3 : 4, og 3 : 4 = 0,75. Deler tre barn to pizzaer likt, får hver ⅔ pizza, fordi 2 : 3 = ⅔. (Læreplanen etter 5. trinn, der brøk skal beskrives «som en divisjon».)

C

Centikuber

Små plastkuber der hver side er 1 cm, så hver kube er 1 cm³. De kan settes sammen til staver og brukes til å telle, til plassverdi, til gangestykker og til å måle volum. Mange klasserom har dem blant konkretene. Eksempel: fyller 24 centikuber en eske helt, er volumet av esken 24 cm³. (Brukes fra 1. trinn på mange skoler; læreplanen tar opp volum etter 4. trinn.)

Centimeter (cm)

En lengdeenhet. 100 centimeter er 1 meter, og 1 centimeter er 10 millimeter. Eksempel: en negl er omtrent 1 cm bred, og en vanlig linjal er ofte 30 cm lang. (Læreplanen etter 2. trinn: måle lengde med ikke-standardiserte og «standardiserte måleenheter»; vanligvis cm og m på 2. trinn.) Mer om måling.

D

Data

Opplysninger som er samlet inn, ofte som tall eller tellinger. Eksempel: fargene på bilene som kjører forbi skolen i løpet av 10 minutter, eller hva klassen liker best på matpakken. (Mange skoler samler og teller data fra 1. trinn. Læreplanen etter 7. trinn: «logge, sortere, lese av og presentere data i tabeller og diagrammer».) Mer om statistikk og diagrammer.

Delingsdivisjon

Divisjon der du deler en mengde i et bestemt antall like store deler og finner ut hvor mye det blir i hver. Spørsmålet er «hvor mye får hver?». Motstykket er målingsdivisjon. Eksempel: et tau på 12 m deles i 4 like lange biter: 12 : 4 = 3, så hver bit er 3 m. Eller 15 drops delt likt på 3 barn: hver får 5. (Læreplanen etter 4. trinn: «utforske og bruke målings- og delingsdivisjon i praktiske situasjoner».) Mer om gange og dele.

Desiliter (dl)

En enhet for hvor mye det er plass til, mye brukt i oppskrifter. 10 dl er 1 liter, og 1 dl er 100 ml. Eksempel: en vaffeloppskrift kan bruke 5 dl melk, som er en halv liter. (Vanligvis 3. eller 4. trinn.)

Desimaler

Sifrene etter komma i et desimaltall. Antall desimaler er hvor mange sifre som står etter komma. Eksempel: 4,25 har to desimaler: 2 tideler og 5 hundredeler. Avrundet til én desimal blir det 4,3. Og 0,5 er større enn 0,45, selv om 45 er større enn 5: skriv 0,5 som 0,50, så ser du det. (Læreplanen etter 6. trinn: «sammenligne tall med ulikt antall desimaler».)

Desimaltall

Et tall med komma. Sifrene foran komma viser de hele, og sifrene etter komma er tideler, hundredeler og så videre. På norsk bruker vi komma, ikke punktum, og mellomrom mellom tusenene: 10 000,5. Eksempel: 3,7 er 3 hele og 7 tideler («tre komma sju»), og 19,90 kr er 19 kroner og 90 øre. (Ofte gjennom penger og måling på 4. trinn. Læreplanen etter 5. og 6. trinn.) Mer om desimaltall og prosent.

Diameter

Et linjestykke tvers over en sirkel gjennom sentrum. Den er dobbelt så lang som radien. Eksempel: en sirkel med radius 5 cm har diameter 10 cm. (Læreplanen etter 6. trinn: «måle radius, diameter og omkrets i sirkler».) Mer om geometri og figurer.

Differanse

Svaret på et minusstykke: hvor mye større eller mindre ett tall er enn et annet. Du kan finne den ved å trekke fra eller ved å telle opp fra det minste tallet. Eksempel: differansen mellom 12 og 9 er 3: 12 − 9 = 3, eller tell opp fra 9 til 12. (Minus fra 1. trinn; ordet «differanse» brukes mest fra mellomtrinnet.)

Digital klokke

En klokke som viser tiden med sifre. I Norge brukes 24-timersklokka overalt, for eksempel på bussen, på TV og på timeplanen. Timene går fra 00 ved midnatt til 23. Eksempel: 15:30 på displayet leses «femten tretti» og er det samme som halv fire om ettermiddagen. I tekst skriver vi ofte kl. 15.30. (Læreplanen etter 2. trinn; oppgaver om tid igjen etter 5. trinn.) Mer om å lære klokka.

Distributiv

Når du ganger et tall med en sum, kan du gange hver del for seg og legge sammen etterpå. Det er dette som gjør at du kan dele opp store gangestykker. Eksempel: 6 · 14 = 6 · 10 + 6 · 4 = 60 + 24 = 84. (Læreplanen etter 3. trinn; igjen etter 6. trinn, når areal deles opp.)

Dividend og divisor

I et delestykke er dividenden tallet som deles, og divisoren tallet du deler på. Svaret heter kvotient. Eksempel: i 20 : 4 = 5 er 20 dividenden, 4 divisoren og 5 kvotienten. (Ordene brukes mest av lærere på mellomtrinnet; barna sier ofte «tallet som skal deles» og «svaret».)

Divisjon (dele)

Å dele en mengde likt, eller å finne ut hvor mange like store grupper den kan deles i. På skolen skrives divisjon med kolon, 12 : 3, og leses «tolv delt på tre». Tegnet ÷ bruker vi ikke for deling, for i Norge betyr det ofte minus, for eksempel på kvitteringer. Eksempel: 12 : 3 = 4. Deler du 12 drops på 3 barn, får hver 4 (delingsdivisjon). Legger du 12 drops i poser med 3 i hver, blir det 4 poser (målingsdivisjon). (Dele likt i lek fra barnehagen. Læreplanen etter 3. trinn, og etter 4. trinn med ulike divisjonsstrategier.) Mer om gange og dele.

Dobling

Å ta det dobbelte, altså å gange med 2. Dobling er en av strategiene læreplanen nevner for hoderegning. Eksempel: det dobbelte av 7 er 14. 6 + 7 er det samme som 6 + 6 + 1 = 13 (nesten dobbelt). Og 4 · 8 er det dobbelte av 2 · 8: 16 + 16 = 32. (Ofte i lek og hverdag på 1. trinn. Læreplanen etter 3. trinn: «bruke dobling og halvering i hoderegning og skriftlig regning».) Mer om hoderegning.

Døgn

24 timer, fra midnatt til midnatt, eller fra et klokkeslett til samme klokkeslett neste dag. Eksempel: fra kl. 08.00 mandag til kl. 08.00 onsdag er det 2 døgn, altså 48 timer. (Ofte på småskoletrinnet, sammen med klokka og kalenderen.)

E

Enere, tiere, hundrere og tusenere

Navnene på plassene i et helt tall, fra høyre: enerplassen, tierplassen, hundrerplassen og tusenerplassen. Ti enere er én tier, ti tiere er én hundrer, og ti hundrere er én tusener. Eksempel: 46 er 4 tiere og 6 enere. I 2358 er det 2 tusenere, 3 hundrere, 5 tiere og 8 enere. (Læreplanen etter 2. trinn, med ener-, tier- og hundrerplassen; tusenere vanligvis på 3. eller 4. trinn.) Mer om tall og plassverdi.

Estimere

Å anslå et svar eller en mengde uten å regne nøyaktig eller telle alt. Se også overslag. Eksempel: «Jeg tror det er omtrent 40 erter i glasset», sier barnet, før det teller og finner 37. (Læreplanen etter 4. trinn: «estimere, gjøre overslag, forklare tenkemåter».)

F

Faktor

Hvert av tallene som ganges sammen. Svaret heter produkt. Ordet brukes også om tallene som går opp i et tall. Eksempel: i 3 · 4 = 12 er 3 og 4 faktorer, og 12 er produktet. 12 kan skrives som 1 · 12, 2 · 6 og 3 · 4, så tallene 1, 2, 3, 4, 6 og 12 går alle opp i 12. (Ordet «faktor» ofte fra 3. eller 4. trinn, når gangetabellen kommer.)

Fellesnevner

Samme nevner for to eller flere brøker, slik at du kan legge dem sammen, trekke dem fra hverandre eller sammenligne dem. Eksempel: ½ + ⅓: begge kan gjøres om til sjettedeler. ½ = ³⁄₆ og ⅓ = ²⁄₆, så ½ + ⅓ = ³⁄₆ + ²⁄₆ = ⅚. (Vanligvis 6. eller 7. trinn.) Mer om brøk.

Femkant

En flat figur med 5 rette sider og 5 hjørner. Eksempel: en tegning av et hus, et kvadrat med et trekanttak, er en femkant. (Ofte 2. eller 3. trinn.)

Figurtall

Tall som kan vises som et mønster av prikker eller brikker som vokser etter en regel. Eksempel: trekanttallene 1, 3, 6 og 10 er trekanter av prikker med 1, 2, 3 og 4 prikker i nederste rad. Neste figur får 5 prikker i nederste rad og blir 15. Kvadrattallene 1, 4, 9 og 16 er kvadrater av prikker. (Ofte på 4. trinn, der læreplanen sier «beskrive og utforske strukturer og mønstre i lek og spill».) Mer om algebra og likninger.

Firedel

En av fire like store deler, skrevet ¼. Noen bøker sier fjerdedel. Eksempel: en firedel av 12 er 3, fordi 12 : 4 = 3. Og på klokka er et kvarter en firedel av en time. (I hverdagen på 2. trinn; som brøk ofte 3. trinn.) Mer om brøk.

Firkant

En flat figur med 4 rette sider. Kvadrat, rektangel, rombe, parallellogram og trapes er alle firkanter. Eksempel: et ark, en flis på badegulvet og en papirdrage er firkanter. (Ofte 1. eller 2. trinn; sortert og navngitt mer nøyaktig på mellomtrinnet.)

Flate

En av sidene på en tredimensjonal figur. Eksempel: en terning har 6 flater, alle kvadrater. En sylinder har 2 flate sirkler og en krum overflate mellom dem. (Læreplanen etter 4. trinn: egenskaper ved figurer beskrevet med «vinkler, kanter, hjørner og flater».)

Førsteaksen og andreaksen

De to tallinjene i et koordinatsystem. Førsteaksen går bortover (vannrett), og andreaksen går oppover (loddrett). Mange kaller dem også x-aksen og y-aksen. Tallet for førsteaksen kommer alltid først. Eksempel: punktet (4, 2) ligger 4 bortover langs førsteaksen og 2 opp langs andreaksen. (Koordinatsystemet står i læreplanen etter 3. trinn; navnene på aksene brukes mer på mellomtrinnet.)

G

Gangetabellen

Alle gangestykkene fra 1 · 1 til 10 · 10, det som kalles den lille gangetabellen. Hver rad har sitt eget navn: «5-gangen» er 5, 10, 15 og videre til 50. Den store gangetabellen går lenger, men hvor langt varierer fra skole til skole. Eksempel: 7 · 8 = 56 står både i 7-gangen og i 8-gangen. (Vanligvis 2-, 5- og 10-gangen først på 3. trinn, deretter 3- og 4-gangen; på mange skoler skal hele den lille gangetabellen sitte innen slutten av 4. trinn. Det finnes ingen nasjonal prøve i gangetabellen.) Øv på gangetabellen.

Gangetegn (·)

Tegnet for gange. På skolen i Norge skrives det som en hevet prikk, ·, og leses «ganger». På kalkulatorer, i noen bøker og i appene våre ser du ×, som betyr det samme. Eksempel: 3 · 4 = 12 leses «tre ganger fire er tolv». (3. trinn, når multiplikasjon kommer.)

Gjenkjenne antall

Å se hvor mange det er med én gang, uten å telle dem én og én. Det bygger på mønstre, som øynene på en terning eller fingrene på en hånd. Læreplanen nevner «gjenkjennelse av mønster» som en del av det å kunne regne på 1.–4. trinn. Eksempel: barnet ser at terningen viser fem uten å telle prikkene, eller ser 7 som 5 og 2 på fingrene. (Barnehage og 1. trinn, først med små antall.)

Gjennomsnitt

Et av sentralmålene: legg sammen alle verdiene og del på hvor mange verdier det er. Eksempel: fem barn leste 2, 3, 3, 5 og 7 bøker i høstferien. Til sammen er det 20 bøker, og 20 : 5 = 4, så gjennomsnittet er 4 bøker. (Læreplanen etter 7. trinn.) Mer om statistikk og diagrammer.

Gjøre om (enheter)

Å skrive en måling med en annen enhet uten at størrelsen endrer seg. Eksempel: 2,5 kg = 2500 g, 3 m = 300 cm, 1,5 l = 15 dl og 3 mil = 30 km. (Hele enheter fra 3. eller 4. trinn; med desimaltall på mellomtrinnet.) Mer om måling.

Grader (°)

Enheten for vinkler. En hel omdreining er 360°. Grader brukes også om temperatur, i grader celsius (°C). Eksempel: en rett vinkel er 90°, og vinkelen på en rett linje er 180°. (Vinkler i grader, målt med gradskive, vanligvis på 6. trinn; temperatur tidligere.)

Gradskive

Et redskap, ofte en gjennomsiktig halvsirkel, for å måle og tegne vinkler i grader. Eksempel: legg midtpunktet på gradskiven i hjørnet av vinkelen og 0-streken langs det ene vinkelbeinet. Les av der det andre beinet krysser skalaen, og tell fra 0. (Vanligvis 6. trinn.)

Gram (g)

En liten enhet for masse. 1000 gram er 1 kilogram, og 100 gram er 1 hekto. Eksempel: en binders veier omtrent 1 g. (Læreplanen etter 2. trinn: måle masse; gram vanligvis på 3. trinn.)

H

Halv (på klokka)

Pass på denne: på norsk er «halv fire» en halv time før fire, altså kl. 3.30 (eller 15.30). Vi sier hvilken hel time klokka er på vei mot. Eksempel: halv åtte er kl. 7.30, og halv tolv er kl. 11.30. «Fem på halv fire» er kl. 3.25, og «fem over halv fire» er kl. 3.35. (Vanligvis 2. trinn.) Mer om å lære klokka.

Halvering

Å dele i to like store deler, altså å dele på 2. Sammen med dobling er det en av hoderegningsstrategiene i læreplanen. Eksempel: halvparten av 48 er 24 (halvparten av 40 er 20, og halvparten av 8 er 4). Dobling og halvering sammen: 16 · 5 = 8 · 10 = 80. (Læreplanen etter 3. trinn.) Mer om hoderegning.

Halvparten

En av to like store deler, ½ (en halv). Eksempel: halvparten av 10 er 5, og en halv liter er 5 dl. (Barnehage og 1. trinn, i lek og hverdag.) Mer om brøk.

Hekto (hg)

100 gram. Et hverdagsord som mange barn kjenner fra smågodt og pålegg, som ofte selges per hekto. 10 hekto er 1 kilo. Eksempel: koster smågodtet 16 kr per hekto, koster 3 hekto 3 · 16 = 48 kr. (Vanligvis 3. eller 4. trinn, sammen med gram og kilogram.)

Hele tall

Tall uten brøkdel og uten desimaler: …, −2, −1, 0, 1, 2, 3, … Også de negative tallene er hele tall. Eksempel: 8, 0, 250 og −3 er hele tall, men 8,5 og ½ er det ikke. (Ordet brukes gjennom hele barneskolen; negative tall står i læreplanen etter 7. trinn.)

Hjørne

Punktet der to sider på en flat figur, eller flere kanter på en tredimensjonal figur, møtes. Eksempel: en trekant har 3 hjørner, og en terning har 8. (Læreplanen etter 4. trinn.)

Hoderegning

Å regne i hodet, noen ganger med et lite notat, ved hjelp av tallfakta du kan og lure strategier. Læreplanen nevner «hoderegning og skriftlig regning» side om side. Eksempel: 99 + 47: regn 100 + 47 = 147, og trekk fra den ene du la til for mye: 146. (Alle trinn.) Mer om hoderegning, eller prøv disse strategiene for hoderegning.

Hundredel

En av 100 like store deler, skrevet 0,01 eller ¹⁄₁₀₀. Det er det andre sifferet etter komma. Eksempel: 1 øre er en hundredel av en krone, 1 cm er en hundredel av en meter, og 0,07 er 7 hundredeler. (Ofte gjennom penger og måling på 4. eller 5. trinn; læreplanen etter 6. trinn.) Mer om desimaltall og prosent.

Hundreruta

Et kvadrat med tallene fra 1 til 100 i 10 rader med 10 tall i hver. Noen kaller det hundrebrettet. Det viser mønstrene i tallene godt. Eksempel: går du én rute ned fra 34, kommer du til 44 (10 mer), og går du én rute til høyre, kommer du til 35 (1 mer). (Ofte 2. trinn.)

I

Ikke-standardiserte måleenheter

Å måle med noe annet enn centimeter, kilo og liter, for eksempel skritt, håndbredder, binders eller kopper. Det hjelper barna å forstå hva det vil si å måle, før de tar linjal og vekt i bruk. Eksempel: «Bordet er 9 håndbredder langt.» Måler en voksen med sine hender, blir det færre, og da ser barna hvorfor vi trenger en felles enhet som centimeter. (Læreplanen etter 2. trinn for lengde og masse, etter 3. trinn for areal og etter 4. trinn for volum.) Mer om måling.

K

Kakediagram

En sirkel delt i sektorer som viser hvordan en helhet er fordelt. Det kalles også sektordiagram. Eksempel: er halve sirkelen merket «går», går halvparten av klassen til skolen. Er en firedel merket «sykler», sykler en firedel av klassen. (Vanligvis 7. trinn.) Mer om statistikk og diagrammer.

Kalender og ukenummer

Kalenderen viser dager, uker og måneder. I Norge begynner uka på mandag, og ukene har nummer, så skolen skriver ofte «ukeplan for uke 38» eller «prøve i uke 40». Eksempel: et vanlig år har 365 dager og 12 måneder. Er 1. desember en tirsdag, er 8. desember også en tirsdag. (Ukedager og måneder ofte i barnehagen og på 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «beskrive tid ved hjelp av kalender og analog og digital klokke».)

Kant

Linjen der to flater på en tredimensjonal figur møtes. Eksempel: en terning har 12 kanter: 4 øverst, 4 nederst og 4 som går rett opp. (Læreplanen etter 4. trinn.) Mer om geometri og figurer.

Kartleggingsprøve i regning

En digital prøve som skal hjelpe skolen å finne elever som trenger ekstra oppfølging, så tidlig som mulig. Det er ikke en eksamen, den gir ingen karakter, og det er ingenting å øve inn. På 3. trinn er prøven obligatorisk og tas om høsten. På 1. trinn er den frivillig for skolen, og skolen vurderer hvilke elever som skal ta den, enten om våren på 1. trinn eller om høsten på 2. trinn. Resultatene fra 3. trinn sendes ikke inn til Utdanningsdirektoratet og skal ikke brukes til å sammenligne skoler. Eksempel: en elev som strever med å telle og regne med små tall, kan bli fanget opp og få mer hjelp mens det fortsatt er tidlig. (1. og 3. trinn. Prøvene er under endring, så sjekk med skolen.) Prøvene i matte på barneskolen, forklart.

Kilogram (kg)

En enhet for masse. 1 kilogram, i dagligtale «en kilo», er 1000 gram. Eksempel: en liter melk veier omtrent 1 kg. (Læreplanen etter 2. trinn: måle masse; kilogram vanligvis på 2. trinn.)

Kilometer (km)

En lengdeenhet. 1 km er 1000 meter, og 10 km er 1 mil. Eksempel: mange voksne går 1 km på omtrent et kvarter. (Vanligvis 4. trinn.)

Kjegle

En tredimensjonal figur med en flat sirkel som bunn og en krum overflate som ender i en spiss. Eksempel: kjeksen på en softis eller en trafikkjegle. (Ofte på småskoletrinnet.)

Kommutativ

Når du kan bytte rekkefølge på tallene og fortsatt få samme svar. Addisjon og multiplikasjon er kommutative, subtraksjon og divisjon er det ikke. Eksempel: 3 + 5 = 5 + 3 og 4 · 6 = 6 · 4, men 8 − 3 er ikke det samme som 3 − 8. Derfor blir det nesten halvparten så mye å lære i gangetabellen: kan barnet 3 · 7, kan det også 7 · 3. (Læreplanen: for addisjon etter 2. trinn og for multiplikasjon etter 3. trinn.)

Kongruensavbildning

Å flytte en figur uten å endre form eller størrelse. Det finnes tre slags: speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Figuren før og etter er kongruente: nøyaktig like store og med samme form. Eksempel: en trekant som skyves 3 ruter til høyre, er kongruent med den første trekanten. (Læreplanen etter 6. trinn: «lage kongruensavbildninger med og uten koordinatsystemer».) Mer om geometri og figurer.

Konkreter

Ting barna kan ta på og flytte for å forstå matematikk: tierstaver, centikuber, perlesnor, pinner, brikker, terninger, eggekartonger og penger. Læreplanen nevner konkreter i mange av kompetansemålene. Eksempel: 23 kan legges som 2 tierstaver og 3 centikuber, og da ser barnet at 2-tallet betyr 20. (Alle trinn, mest på småskoletrinnet.)

Koordinatsystem

To tallinjer som krysser hverandre i rett vinkel, slik at hvert punkt kan beskrives med to tall. Det første tallet sier hvor langt bortover, og det andre hvor langt opp. Eksempel: punktet (3, 5) ligger 3 bortover og 5 opp. (Læreplanen etter 3. trinn: «eksperimentere med, navngi og plassere punkter i koordinatsystemet».) Mer om geometri og figurer.

Krone (kr)

Pengeenheten i Norge. Det finnes mynter på 1, 5, 10 og 20 kroner og sedler på 50, 100, 200, 500 og 1000 kroner. 1 krone er 100 øre. Mange barn blir lurt av at tikronen er mindre enn femkronen. Eksempel: betaler du 34 kr med en femtilapp, får du 16 kr igjen, fordi 50 − 34 = 16. (Mynter og butikklek ofte på 1. trinn; sedler og veksling på 2. trinn.) Mer om penger.

Kubikkcentimeter (cm³)

En enhet for volum: plassen en kube med sider på 1 cm tar. 1000 cm³ er 1 liter, og 100 cm³ er 1 dl. Eksempel: en terning med sider på 2 cm har volum 2 · 2 · 2 = 8 cm³, og det er plass til 8 centikuber i den. (Ofte 6. trinn; læreplanen etter 6. trinn: «utforske arealer og volum i praktiske situasjoner og bruke hensiktsmessige måleenheter».)

Kule

En helt rund tredimensjonal figur, som en ball. Den har én krum overflate og ingen kanter eller hjørner. Eksempel: en fotball eller en klinkekule. (Ofte på småskoletrinnet.)

Kvadrat

En firkant med fire like lange sider og fire rette vinkler. Et kvadrat er derfor også et spesielt rektangel. Eksempel: hver lille rute på et ruteark. (Ofte 1. trinn; at kvadratet også er et rektangel, kommer på mellomtrinnet.)

Kvadratcentimeter (cm²)

En enhet for areal: plassen et kvadrat med sider på 1 cm dekker. Eksempel: et rektangel som er 4 cm langt og 2 cm bredt, har areal 4 · 2 = 8 cm². (Ofte 3. trinn med ruter; arealet av rektangler regnes ut på mellomtrinnet.)

Kvadrattall

Svaret når et helt tall ganges med seg selv. Så mange prikker kan du legge i et kvadrat. Det kan skrives med et lite 2-tall: 4² leses «fire i andre». Eksempel: 4² = 4 · 4 = 16. Kvadrattallene opp til 100 er 1, 4, 9, 16, 25, 36, 49, 64, 81 og 100. (Ofte på mellomtrinnet, som figurtall.)

Kvart over og kvart på

Et kvarter (15 minutter) etter hel time og et kvarter før hel time. Eksempel: kvart over to er kl. 2.15 (14.15), og kvart på tre er kl. 2.45 (14.45). (Vanligvis 2. trinn.) Mer om å lære klokka.

Kvarter

15 minutter, en firedel av en time. Eksempel: tre kvarter er 45 minutter, og fire kvarter er en hel time. (Vanligvis 2. trinn.)

Kvotient

Svaret på et delestykke. Eksempel: i 20 : 4 = 5 er kvotienten 5. (Ordet brukes mest av lærere på mellomtrinnet.)

L

Ledd

Hvert av tallene som legges sammen i et pluss-stykke. Eksempel: i 6 + 2 = 8 er 6 og 2 ledd, og 8 er summen. (Mange lærere bruker ordet fra småskoletrinnet.)

Likesidet og likebeint trekant

En likesidet trekant har tre like lange sider, og alle de tre vinklene er 60°. En likebeint trekant har to like lange sider, og de to vinklene ved den tredje siden er like store. Eksempel: en trekant med sidene 5 cm, 5 cm og 5 cm er likesidet, og en med sidene 6 cm, 6 cm og 4 cm er likebeint. (Ofte på mellomtrinnet.)

Likevekt

Når to sider veier like mye, som en vippe eller en skålvekt i balanse. I matte viser likevekt at det står like mye på hver side av likhetstegnet. Eksempel: 3 + 5 = 2 + □. Venstre side er 8, så □ må være 6 for at det skal være likevekt. (Læreplanen etter 3. trinn: «utforske likevekt».) Mer om algebra og likninger.

Likeverdige brøker

Brøker som ser forskjellige ut, men er like mye verdt. Du finner dem ved å gange eller dele teller og nevner med samme tall (utvide og forkorte). Eksempel: ½ = ²⁄₄ = ⁴⁄₈: gang teller og nevner i ½ med 2, og så med 2 igjen. (Med tegninger ofte på 5. trinn; utvide og forkorte vanligvis på 6. trinn.) Mer om brøk.

Likhetstegn (=)

Tegnet = betyr «har samme verdi som». Det betyr ikke «nå kommer svaret», og læreplanen legger stor vekt på nettopp dette. Eksempel: 3 + 4 = 7, 7 = 3 + 4 og 3 + 4 = 2 + 5 er alle riktige. (Læreplanen etter 2. trinn: «bruke likhetstegnet som et relasjonelt symbol som viser at to uttrykk har samme verdi».)

Likning

Et regnestykke med likhetstegn der et tall mangler og skal finnes. Det ukjente tallet kan være en rute, et spørsmålstegn eller en bokstav, ofte x. Både «likning» og «ligning» er riktig bokmål. Eksempel: 3 + □ = 10, så □ = 7. Med bokstav: x + 4 = 11 gir x = 7. Og i 2x + 1 = 15 (der 2x betyr 2 · x) er x = 7, fordi 2 · 7 + 1 = 15. (Oppgaver med tall som mangler, fra småskoletrinnet. Læreplanen etter 5. trinn: løse likninger med tall, tekst, tegning og konkreter; etter 7. trinn: ulike strategier for å løse likninger.) Mer om algebra og likninger.

Linjediagram

Et diagram der punkter bindes sammen med rette linjer, ofte for å vise hvordan noe endrer seg over tid. Eksempel: temperaturen ute, målt hver time fra kl. 08.00 til kl. 14.00. (Vanligvis 7. trinn.) Mer om statistikk og diagrammer.

Liter (l)

En enhet for hvor mye det er plass til i en beholder. 1 liter er 10 dl eller 1000 ml. Eksempel: en melkekartong rommer ofte 1 liter. En bøtte kan romme 10 liter selv om det nå står 3 liter vann i den. (Vanligvis 3. trinn; læreplanen tar opp volum etter 4. trinn.)

Loddrett og vannrett

Loddrett betyr rett opp og ned, som en flaggstang. Vannrett betyr rett bortover, som vannflaten i et glass eller en bordplate. Eksempel: i et koordinatsystem er førsteaksen vannrett og andreaksen loddrett. (Ofte 3. eller 4. trinn.)

Løkke og vilkår

To ord fra programmering. En løkke gjentar de samme stegene flere ganger. Et vilkår bestemmer hva som skal skje: «hvis … så …». Eksempel: «Gjenta 4 ganger: gå 5 steg fram og snu 90° til høyre» tegner et kvadrat. «Hvis tallet er et partall, si ja» er et vilkår. (Læreplanen etter 4. trinn: «lage algoritmer og uttrykke dem ved bruk av variabler, vilkår og løkker».)

M

Masse

Hvor tungt noe er, målt i gram og kilogram. I hverdagen sier vi vekt. Eksempel: en pose hvetemel veier ofte 1 kg, altså 1000 g. (Sammenligne hva som er tyngst, i lek i barnehagen. Læreplanen etter 2. trinn: «måle lengde og masse».) Mer om måling.

Median

Det midterste tallet når verdiene står i rekkefølge fra minst til størst. Er det et partall antall verdier, ligger medianen midt mellom de to i midten. Eksempel: for 2, 5, 9, 10 og 11 er medianen 9. For 3, 5, 8 og 10 er medianen 6,5, fordi (5 + 8) : 2 = 6,5. (Læreplanen etter 7. trinn, som et av sentralmålene.)

Mengde

En samling ting som kan telles. Barna lærer at tallet 5 kan stå for en mengde på fem ting, uansett hva tingene er. Eksempel: 5 kongler, 5 klosser og 5 fingre er like store mengder. Barnet kan også sortere en mengde: hvilke kongler er store, og hvilke er små? (Barnehage og 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «gruppere tall og mengder ut fra egenskaper».)

Meter (m)

En lengdeenhet. 1 meter er 100 centimeter, og 1000 meter er 1 kilometer. Eksempel: en dør er omtrent 2 m høy. (Vanligvis 2. trinn.)

Mil

10 kilometer. Et hverdagsord i Norge, som de fleste barn hører lenge før de møter det i matteboka. Eksempel: «Det er 3 mil til hytta» betyr 30 km, og 2,5 mil er 25 km. (Et hverdagsord, ikke et ord fra læreplanen.)

Milliliter (ml)

En liten enhet for hvor mye det er plass til. 1000 ml er 1 liter, og 100 ml er 1 dl. Eksempel: en medisinskje rommer 5 ml. (Ofte på mellomtrinnet.)

Millimeter (mm)

En liten lengdeenhet. 10 millimeter er 1 centimeter. Eksempel: de små strekene mellom centimeterne på linjalen er millimeter, så 4,5 cm er det samme som 45 mm. Nedbør måles også i millimeter. (Ofte 3. eller 4. trinn.)

Million og milliard

En million er tusen tusen: 1 000 000. En milliard er tusen millioner: 1 000 000 000. På norsk skriver vi mellomrom mellom hver gruppe på tre sifre, aldri punktum eller komma. Eksempel: 2 500 000 leses «to millioner fem hundre tusen». Se også billion. (Tall opp til en million vanligvis på 5. trinn.)

Minnetall

Sifferet du skriver lite over neste plass når en plass i et pluss-stykke med oppstilling blir 10 eller mer. Besteforeldre sier ofte «mente», og barna sier «1 i minne». Eksempel: 38 + 25: 8 + 5 = 13. Skriv 3 og ha 1 i minne. 3 + 2 + 1 = 6. Svaret er 63. (Ofte 3. trinn, på noen skoler 2. eller 4. trinn.) Mer om pluss og minus.

Multiplikasjon (gange)

Å legge sammen like store grupper. På skolen skrives det med en hevet prikk, ·, og leses «ganger». Eksempel: 3 poser med 4 boller i hver er 4 + 4 + 4 = 12 boller, som skrives 3 · 4 = 12. (Telling i hopp på 2, 5 og 10 ofte på 2. trinn. Læreplanen etter 3. trinn: «beskrive og utforske multiplikasjon ved telling og gruppering».) Mer om gange og dele.

Multiplum

Et tall du får når du ganger et tall med et helt tall, altså tallene i en av gangetabellene. Flertall: multipler eller multipla. Eksempel: multipler av 5 er 5, 10, 15, 20 og så videre. 12 og 24 står både i 4-gangen og i 6-gangen, så de er felles multipler av 4 og 6. (Telling i femmer fra småskoletrinnet; selve ordet mest på mellomtrinnet og senere.)

Mønster

Noe som gjentar seg eller vokser etter en regel, med farger, former, lyder eller tall. Læreplanen kaller delen som gjentas, en «repeterende enhet». Eksempel: perler i rekkefølgen rød, blå, blå, rød, blå, blå … Den repeterende enheten er rød-blå-blå, og den 10. perlen blir rød. (Barnehage og 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «kjenne igjen og beskrive repeterende enheter i mønstre og lage egne mønstre».) Mer om algebra og likninger.

Målestokk

Forholdet mellom lengder på et kart eller en tegning og lengdene i virkeligheten. Eksempel: målestokk 1 : 50 000 betyr at 1 cm på kartet er 50 000 cm, altså 500 m, i virkeligheten. Da er 4 cm på kartet 2 km. (Vanligvis 7. trinn.)

Målingsdivisjon

Divisjon der du vet hvor stor hver del skal være, og finner ut hvor mange deler det blir. Spørsmålet er «hvor mange ganger får jeg plass til …?». Motstykket er delingsdivisjon. Eksempel: et tau på 12 m kuttes i biter på 3 m: 12 : 3 = 4 biter. (Læreplanen etter 4. trinn.) Mer om gange og dele.

N

Nasjonal prøve i regning

En digital prøve som nesten alle elever tar tidlig på høsten i 5. trinn. Den måler regning som grunnleggende ferdighet, altså hvordan barna bruker matte i ulike situasjoner, og bygger på kompetansemålene til og med 4. trinn, innenfor tall, måling og geometri, og statistikk. Prøven varer inntil 90 minutter og gir ingen karakter; resultatet er et av tre mestringsnivåer. Eksempel: oppgavene kan handle om hverdagssituasjoner, som å lese av en tabell eller regne med tid og mål. (5. trinn; nasjonale prøver kommer igjen på ungdomstrinnet. Prøvene er under endring, så sjekk med skolen.) Prøvene i matte på barneskolen, forklart.

Negative tall

Tall som er mindre enn null, skrevet med minustegn foran. Eksempel: −12 °C er 12 grader under null. Er det −12 °C en morgen på Røros og temperaturen stiger 5 grader, blir det −7 °C. Fra −2 til 5 er det 7 steg på tallinjen. (Minusgrader på termometeret kjenner mange barn tidlig. Læreplanen etter 7. trinn: «bruke og utforske negative tall både praktisk og teoretisk».)

Nevner

Tallet under brøkstreken. Det forteller hvor mange like store deler det hele er delt i, og gir brøken navnet sitt: halvdeler, tredeler, firedeler. Eksempel: i ¾ er nevneren 4: det hele er delt i 4 like store deler. (Vanligvis 4. eller 5. trinn.) Mer om brøk.

Null

Tallet 0, som betyr ingen. Inne i et tall holder nullen av en plass, slik at de andre sifrene står riktig. Eksempel: i 205 viser nullen at det ikke er noen tiere. Uten den ville tallet blitt 25. (Barnehage og 1. trinn; som plassholder på 2. trinn.)

O

Oddetall

Et helt tall som ikke kan deles i to like store grupper: det blir alltid 1 til overs. Oddetall slutter på 1, 3, 5, 7 eller 9. Eksempel: 27 er et oddetall, fordi 13 + 13 = 26, og da er det 1 igjen. (Læreplanen etter 2. trinn: «beskrive og utforske egenskaper ved partall og oddetall».)

Omkrets

Hvor langt det er hele veien rundt kanten av en flat figur. Samme ord brukes om sirkler. Eksempel: et rektangel som er 5 cm langt og 3 cm bredt, har omkrets 5 + 3 + 5 + 3 = 16 cm. Omkretsen av en sirkel er litt over 3 ganger diameteren (se pi), så en tallerken med diameter 20 cm er omtrent 63 cm rundt. (Mangekanter ofte på 4. eller 5. trinn. Læreplanen etter 6. trinn: areal og omkrets, og omkrets i sirkler.) Mer om måling.

Omvendt regneoperasjon

Regneoperasjonen som opphever en annen. Pluss og minus er omvendte operasjoner, og det samme er gange og dele. Barna bruker dem til å sjekke svar. Eksempel: 6 · 4 = 24, så 24 : 4 = 6. Og 52 − 27 = 25 kan sjekkes med 25 + 27 = 52. (Mellom pluss og minus på 3. trinn, der læreplanen ber barna «forklare og utforske sammenhenger mellom addisjon og subtraksjon»; mellom gange og dele på 3. og 4. trinn.)

Oppstilling

Å sette tallene under hverandre, enere under enere og tiere under tiere, og regne én plass om gangen, i pluss og minus fra høyre. Det er slik standardalgoritmene skrives. Delestykker settes i Norge opp på én linje, som 856 : 4 = 214, med utregningen under. Eksempel: 347 + 285 med oppstilling: 7 + 5 = 12, skriv 2 og ha 1 i minne. 4 + 8 + 1 = 13, skriv 3 og ha 1 i minne. 3 + 2 + 1 = 6. Svaret er 632. (Pluss og minus ofte på 3. trinn; gange og dele med oppstilling vanligvis på 4. og 5. trinn.) Mer om pluss og minus.

Overslag

Et raskt anslag over omtrent hva svaret blir, ofte med avrundede tall. Det brukes til å sjekke at svaret er fornuftig. Eksempel: 298 + 405 er omtrent 300 + 400 = 700, så 703 ser riktig ut. Og 49 · 6 er omtrent 50 · 6 = 300 (nøyaktig 294). (Læreplanen etter 4. trinn: «estimere, gjøre overslag, forklare tenkemåter»; igjen etter 7. trinn, i arbeid med økonomi.) Mer om hoderegning.

P

Parallelle linjer

Linjer som alltid har samme avstand til hverandre og aldri møtes, hvor lange de enn blir. Eksempel: de to skinnene på et togspor, eller de motsatte sidene i et rektangel. (Ofte på mellomtrinnet.)

Parallellforskyvning

Å skyve en figur til et nytt sted uten å snu den, vende den eller endre størrelsen. Eksempel: flytt en trekant 3 ruter til høyre og 2 ruter ned. (Læreplanen etter 6. trinn, som en av kongruensavbildningene.)

Parallellogram

En firkant der de motsatte sidene er parallelle og like lange. Eksempel: et rektangel som er dyttet skjevt. Rektangel, kvadrat og rombe er spesielle parallellogrammer. (Ofte på mellomtrinnet.)

Partall

Et helt tall som kan deles i to like store grupper uten noe til overs. Partall slutter på 0, 2, 4, 6 eller 8. Eksempel: 34 er et partall, fordi 34 = 17 + 17. (Læreplanen etter 2. trinn.)

Perlesnor

En snor med perler i to farger, ofte i grupper på fem eller ti, som gjør femmer- og tierstrukturen i tallene synlig. Eksempel: 8 + 5: barnet skyver fram 8 perler, så 2 til for å komme til 10, og så 3 til. Det blir 13. (Mest på 1. og 2. trinn.)

Pi (π)

Forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel. Det er det samme for alle sirkler: litt over 3, omtrent 3,14. Eksempel: en sirkel med diameter 10 cm har omkrets omtrent 3,14 · 10 = 31,4 cm. (Læreplanen etter 6. trinn: «utforske og forklare sammenhengen mellom pi og diameteren i en sirkel».)

Plassverdi

Verdien et siffer har på grunn av plassen det står på i tallet. Eksempel: i 352 er 5-tallet verdt 50, men i 523 er 5-tallet verdt 500. (Læreplanen etter 2. trinn, som en del av posisjonssystemet.) Mer om tall og plassverdi.

Posisjonssystemet

Måten vi skriver tall på, der plassen til et siffer bestemmer verdien. Vårt system er et titallssystem: ti på én plass blir én på neste plass. Med de ti sifrene 0 til 9 kan vi skrive alle tall. Eksempel: 10 enere blir 1 tier, og 10 tiere blir 1 hundrer. Derfor er 999 + 1 = 1000: alle plassene «går rundt» samtidig. (Læreplanen etter 2. trinn; desimaltall som en del av posisjonssystemet etter 6. trinn.) Mer om tall og plassverdi.

Primtall

Et helt tall større enn 1 som ingen andre tall enn 1 og tallet selv går opp i. Eksempel: primtallene opp til 20 er 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17 og 19. 1 er ikke et primtall, og 2 er det eneste partallet som er et primtall. (Noen lærebøker tar det opp på mellomtrinnet, andre venter til ungdomsskolen.)

Prisme

En tredimensjonal figur med to like endeflater og flate sider mellom dem, så den har samme form hele veien gjennom. Eksempel: en vanlig eske er et prisme. Et trekantet prisme, formet som et telt, har 2 trekanter og 3 rektangler som flater. (Ofte 4. trinn, når læreplanen tar opp tredimensjonale figurer.)

Problemløsing

Å arbeide med en oppgave der veien til svaret ikke er gitt på forhånd. Utforsking og problemløsing er et av kjerneelementene i læreplanen, og der står det at elevene skal «legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene». Eksempel: «Indie har 20 kr. En bolle koster 12 kr, et eple 6 kr og en juice 9 kr. Hvilke to forskjellige ting kan hun kjøpe?» Her finnes to svar, bolle og eple (18 kr) eller eple og juice (15 kr), og barnet må prøve seg fram. (Alle trinn.) Resonnering og problemløsing.

Produkt

Svaret på et gangestykke. Eksempel: produktet av 6 og 7 er 42. (Ordet brukes ofte fra 3. eller 4. trinn.)

Prosent (%)

Antall hundredeler. «Prosent» betyr «av hundre», og tegnet skrives med mellomrom foran: 25 %. Eksempel: 25 % er 25 av 100, det samme som ¼. 50 % av 40 er 20, og 10 % av 250 kr er 25 kr. (Læreplanen etter 5. trinn: sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent, som at en halv, 0,5 og 50 % er det samme; prosent mer grundig etter 7. trinn.) Mer om desimaltall og prosent.

Pyramide

En tredimensjonal figur med en flat bunn og trekantede sideflater som møtes i en spiss. Eksempel: en pyramide med kvadratisk bunn har 5 flater, 8 kanter og 5 hjørner. (Navnet ofte på småskoletrinnet; flater, kanter og hjørner etter 4. trinn i læreplanen.)

R

Radius

Avstanden fra sentrum av en sirkel ut til kanten. Den er halvparten av diameteren. Flertall: radier. Eksempel: en sirkel med diameter 8 cm har radius 4 cm. Med en passer som er åpnet 3 cm, tegner du en sirkel med radius 3 cm. (Læreplanen etter 6. trinn.)

Regnerekkefølge

Reglene for hva du regner først i et sammensatt regnestykke: først det som står i parentes, så gange og dele, og til slutt pluss og minus. Eksempel: 2 + 3 · 4 = 2 + 12 = 14, men (2 + 3) · 4 = 5 · 4 = 20. (Læreplanen etter 7. trinn: «bruke regler for regnerekkefølge i problemløsing og til å lage og løse sammensatte regneuttrykk».) Mer om algebra og likninger.

Regneuttrykk

Tall og regnetegn satt sammen, uten svar. Barna lager regneuttrykk til hverdagssituasjoner, og situasjoner til regneuttrykk. Eksempel: «Nora kjøper 3 kanelboller til 25 kr stykket.» Regneuttrykket er 3 · 25, og det blir 75 kr. Motsatt kan barnet finne på en liten historie som passer til 20 − 8. (Læreplanen etter 4. trinn: «lage regneuttrykk til praktiske situasjoner og finne praktiske situasjoner som passer til oppgitte regneuttrykk».)

Regning (grunnleggende ferdighet)

En av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen, som skal øves i alle fag, og matematikk har et særlig ansvar for den. Å kunne regne handler om å bruke matematikk til å løse problemer i hverdagen og i andre fag. På 1.–4. trinn hører blant annet automatisering av addisjon og subtraksjon i lave tallområder med, og på 5.–7. trinn automatisering av multiplikasjon og divisjon. Eksempel: å regne ut hvor mye klassen trenger til en tur, eller lese av en rutetabell. (Alle trinn. Fra høsten 2026 legger læreplanen mer vekt på regneferdigheter, særlig på de laveste trinnene.)

Rektangel

En firkant med fire rette vinkler, der de motsatte sidene er like lange. Et kvadrat er et spesielt rektangel. Eksempel: en dør eller et A4-ark. (Ofte 1. trinn.)

Resonnere og argumentere

Å forklare hvorfor noe stemmer, og vurdere om en løsning er riktig. Resonnering og argumentasjon er et av kjerneelementene i læreplanen, så du vil ofte høre «forklar hvordan du tenkte». Eksempel: «Jeg vet at 7 + 8 er 15, fordi 7 + 7 er 14, og 8 er én mer enn 7.» (Alle trinn.) Resonnering og problemløsing.

Rest

Det som blir til overs når et tall ikke kan deles likt. Blir det ingen rest, sier vi at divisjonen «går opp». Eksempel: 17 : 5 = 3 rest 2, fordi 3 · 5 = 15, og 2 blir til overs. (Vanligvis 4. trinn.)

Rombe

En firkant med fire like lange sider, der de motsatte sidene er parallelle. Den ser ut som et kvadrat som er dyttet skjevt. Eksempel: symbolet for ruter i en kortstokk. (Ofte på mellomtrinnet.)

Rotasjon

Å dreie en figur rundt et punkt. Eksempel: viserne på en klokke roterer rundt midten. Dreier du en L-formet figur en kvart omdreining (90°), ligger den på siden. (Læreplanen etter 6. trinn, som en av kongruensavbildningene.)

S

Sannsynlighet

Hvor stor sjanse det er for at noe skjer. Barna begynner med ordene «sikkert», «mulig» og «umulig», og etter hvert skriver de sannsynligheten som en brøk. Eksempel: med en vanlig terning er sannsynligheten for å få 6 lik ⅙, og for å få et partall ³⁄₆ = ½. Å få 7 er umulig. (Læreplanen etter 5. trinn: «utforske og beskrive tilfeldighet og sannsynlighet i spill og praktiske situasjoner og knytte det til brøk».) Mer om statistikk og diagrammer.

Sekskant

En flat figur med 6 rette sider og 6 hjørner. Eksempel: hver celle i en bikake er en sekskant, akkurat som bien Indie. I en regulær sekskant er alle sidene like lange, og alle vinklene er 120°. (Ofte 2. eller 3. trinn.)

Sentralmål

Ett tall som beskriver hva som er typisk i et datasett. På barneskolen lærer barna tre: gjennomsnitt, median og typetall. Eksempel: for 2, 3, 3, 5 og 7 er gjennomsnittet 4, medianen 3 og typetallet 3. (Læreplanen etter 7. trinn: «regne sentralmål i egne og andres datasett og velge hensiktsmessig sentralmål».) Mer om statistikk og diagrammer.

Siffer

Ett av de ti tegnene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9 som vi skriver alle tall med. På skolen skiller de mellom siffer og tall, omtrent som mellom bokstaver og ord. Eksempel: 507 er et tresifret tall med sifrene 5, 0 og 7. (1. og 2. trinn.)

Sirkel

En rund, flat figur der alle punktene på kanten ligger like langt fra sentrum. Avstanden fra sentrum til kanten er radien, og avstanden tvers over er diameteren. Eksempel: en tallerken eller bunnen av et glass. (Navnet i barnehagen og på 1. trinn; radius, diameter og omkrets etter 6. trinn i læreplanen.)

Skriftlig regning

Å regne med blyant og papir, med strategier og tegninger eller med oppstilling. Læreplanen nevner «hoderegning og skriftlig regning» side om side og krever ikke én bestemt metode. Eksempel: 47 + 38 kan regnes skriftlig på en tom tallinje eller med oppstilling, og begge gir 85. (Alle trinn.) Slik lærer barna matte i dag.

Skuddår

Et år med 366 dager i stedet for 365, fordi februar får en 29. dag. Det kommer som regel hvert fjerde år. Eksempel: 2024 og 2028 er skuddår, men 2026 er det ikke. (Ofte 3. eller 4. trinn, med kalenderen.)

Speiling

Å lage et speilbilde av en figur på den andre siden av en speilingsakse. Hvert punkt havner like langt fra aksen, men på motsatt side. Eksempel: en trekant som står 2 ruter til venstre for aksen, havner 2 ruter til høyre for den. (Læreplanen etter 6. trinn; mange klasser lager speilbilder med maling og brettet papir mye tidligere.)

Stambrøk

En brøk med 1 i telleren. Den betyr én av de like store delene. Eksempel: ½, ⅓, ⅕ og ⅒ er stambrøker, men ⅗ er det ikke. (Vanligvis 5. trinn.) Mer om brøk.

Standardalgoritme

En fast, skriftlig framgangsmåte for et regnestykke, som oppstilling med minnetall eller veksling. Mange skoler lærer barna strategier først og standardalgoritmene etterpå. Hvilken oppstilling klassen bruker, varierer, så se i boka eller spør kontaktlæreren. Eksempel: 532 − 178 med veksling gir 354, og du kan sjekke svaret med 354 + 178 = 532. (Vanligvis fra 3. trinn.)

Strimmelmodell

En tegning med rektangler (strimler) som viser hvordan tallene i en oppgave henger sammen, slik at barnet ser hvilket regnestykke som passer. Ikke alle skoler bruker ordet. Eksempel: «Emil hadde 15 klistremerker og ga bort 6.» Tegn en strimmel for 15, delt i en del på 6 og en ukjent del. Den ukjente delen er 15 − 6 = 9. (På noen skoler fra småskoletrinnet.)

Subtraksjon (minus)

Å ta bort, eller å finne differansen mellom to tall, med tegnet −. Barna sier «minus» og «minusstykke». Eksempel: 10 − 4 = 6 («ti minus fire er seks»). (Ta bort i lek i barnehagen; minustegnet vanligvis fra 1. trinn.) Mer om pluss og minus.

Sum

Svaret når du legger sammen. Eksempel: summen av 6 og 9 er 15. (Ofte 1. eller 2. trinn.)

Sylinder

En tredimensjonal figur med to flate sirkler som endeflater og en krum overflate mellom dem. Eksempel: en hermetikkboks eller en dorull. (Ofte på småskoletrinnet.)

Symmetri og symmetrilinje

En figur er symmetrisk når den ene halvdelen er et speilbilde av den andre. Linjen som deler den, er symmetrilinjen. Eksempel: et kvadrat har 4 symmetrilinjer, og bokstaven A har 1. Vingene på en sommerfugl er symmetriske. (Mange klasser bretter og klipper symmetriske figurer på småskoletrinnet. Læreplanen etter 6. trinn: «utforske og beskrive symmetri i mønstre».)

Søylediagram

Et diagram med søyler i ulik høyde som viser og sammenligner antall. Eksempel: når søylen for «hund» når opp til 8, har 8 barn valgt hund. (Søylediagrammer med få søyler ofte på 1. og 2. trinn.) Mer om statistikk og diagrammer.

T

Tallinje

En linje med tall i rekkefølge og like store mellomrom, til å telle og regne på. Eksempel: 8 + 5: hopp 2 til 10, og så 3 til, så lander du på 13. (Læreplanen etter 2. trinn: «plassere tall på tallinjen og bruke tallinjen i regning og problemløsing».)

Tallord og tallsymbol

Tallsymbolet er tallet skrevet med sifre, som 7. Tallordet er ordet vi sier eller skriver, som «sju». Både «sju» og «syv», og «tjue» og «tyve», er riktig bokmål. Eksempel: 25 heter «tjuefem». Noen eldre sier «femogtyve», etter den gamle tellemåten. (Barnehage og 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «bruke tallsymboler, tallord, tegning og konkreter til å representere tall og mengder».)

Tallvenner

To tall som til sammen blir et bestemt tall. Tiervenner er tallvennene til 10. Eksempel: 13 og 7 er tallvenner til 20, og 65 og 35 er tallvenner til 100. Fra ett tallpar får barna fire regnestykker: 13 + 7 = 20, 7 + 13 = 20, 20 − 7 = 13 og 20 − 13 = 7. (Til 20 ofte på 1. og 2. trinn; til 100 fra 2. eller 3. trinn.) Tiervenner og tallvenner til 20.

Tekstoppgave

En matteoppgave skrevet som en liten fortelling, der barnet selv må finne ut hvilket regnestykke som passer. Eksempel: «Aksel har 12 kr. Han kjøper et eple til 5 kr. Hvor mye har han igjen?» Regnestykket er 12 − 5 = 7, så han har 7 kr igjen. (Alle trinn; muntlig de første årene.)

Telle framlengs og baklengs

Å telle opp eller ned fra et tall, én og én eller i hopp. Å telle videre fra det største tallet er en av de første strategiene for pluss. Eksempel: 9 + 4: start på 9 og tell fire videre: 10, 11, 12, 13. 13 − 4: tell fire bakover: 12, 11, 10, 9. I hopp på 5: 5, 10, 15, 20. (Barnehage og 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn: «telle både framlengs og baklengs, velge ulike startpunkter og ulik differanse».)

Teller

Tallet over brøkstreken. Det forteller hvor mange av de like store delene du har. Eksempel: i ¾ er telleren 3: du har 3 av 4 like store deler. (Vanligvis 4. eller 5. trinn.) Mer om brøk.

Tellestreker

En måte å telle på med streker. Hver ting får én strek, og den femte streken går på skrå over de fire første, så det blir en bunt på 5. Eksempel: to bunter og 3 streker til er 13. (Ofte 1. trinn.) Mer om statistikk og diagrammer.

Temperatur

Hvor varmt eller kaldt noe er, målt i grader celsius (°C). Eksempel: vann fryser ved 0 °C og koker ved 100 °C. Med minusgrader blir det negative tall: −5 °C er 5 grader kaldere enn 0 °C. (Termometeret ofte på småskoletrinnet; negative tall etter 7. trinn i læreplanen.)

Terning

Ordet har to betydninger. I geometri er en terning, også kalt kube, en tredimensjonal figur med 6 like store kvadratiske flater, 12 kanter og 8 hjørner. I spill er terningen den vi kaster. Eksempel: på en vanlig spillterning er summen av øynene på motsatte sider alltid 7: 1 og 6, 2 og 5, 3 og 4. (Navnet kjenner barna fra spill; egenskapene etter 4. trinn i læreplanen.)

Tidel

En av 10 like store deler, skrevet 0,1 eller ⅒. Det er det første sifferet etter komma. Eksempel: 1 dl er en tidel av en liter, og 0,3 er 3 tideler. (Ofte gjennom penger og måling på 4. trinn; læreplanen etter 6. trinn.) Mer om desimaltall og prosent.

Tidspunkt og tidsrom

Et tidspunkt er når noe skjer (kl. 14.45). Et tidsrom er hvor lang tid noe varer (35 minutter). Eksempel: bussen går kl. 14.45 og er framme kl. 15.20. Fra 14.45 til 15.00 er det 15 minutter, og fra 15.00 til 15.20 er det 20 minutter, så turen tar 35 minutter. (Ofte 4. trinn; læreplanen etter 5. trinn: «lage og løse oppgaver som handler om tid».) Mer om å lære klokka.

Tierovergang

Når et regnestykke går forbi en hel tier, for eksempel fra under 10 til over 10. Barna lærer å stoppe på tieren og gå videre derfra. Eksempel: 8 + 6 = 8 + 2 + 4 = 14 (fyll opp til 10 med 2, så 4 til). Og 13 − 5 = 13 − 3 − 2 = 8. (Ofte sent på 1. trinn og på 2. trinn.) Mer om pluss og minus.

Tierramme

En ramme med to rader på fem ruter der barna legger brikker, for å se tallene opp til 10. Ikke alle skoler bruker ordet. Eksempel: 7 brikker fyller øverste rad og 2 ruter i nederste. De 3 tomme rutene viser at 7 + 3 = 10. (Barnehage og 1. trinn, på skoler som bruker den.)

Tierstaver

Staver som er 10 centikuber lange, brukt til å vise plassverdi. Ti staver kan byttes mot en hundreplate. Eksempel: 243 er 2 hundreplater, 4 tierstaver og 3 centikuber. (Ofte 1. og 2. trinn.) Mer om tall og plassverdi.

Tiervenner

Tallparene som blir 10 til sammen: 1 og 9, 2 og 8, 3 og 7, 4 og 6, 5 og 5 (og 10 og 0). Utdanningsdirektoratets forklaringer til læreplanen nevner «tallvenner, særlig tiervenner», og de er noe av det nyttigste et barn kan kunne utenat. Eksempel: 7 og 3 er tiervenner, og derfor er 70 og 30 tallvenner til 100. (Vanligvis 1. trinn. Læreplanen etter 2. trinn.) Tiervenner og tallvenner til 20.

Todimensjonale figurer

Flate figurer med lengde og bredde, men ingen tykkelse, som du kan tegne på et ark. Eksempel: sirkler, trekanter, kvadrater og rektangler. (Navnene i barnehagen og på 1. trinn. Læreplanen etter 4. og 6. trinn.) Mer om geometri og figurer.

Tom tallinje

En tallinje uten ferdige tall, der barnet selv skriver tallene og tegner hoppene. Den brukes mye til pluss og minus med større tall. Eksempel: 47 + 38: start på 47, hopp 30 til 77, hopp 3 til 80 og hopp 5 til 85. (Ofte fra 2. trinn; nevnt i Utdanningsdirektoratets forklaringer til målene etter 3. trinn.) Mer om pluss og minus.

Trapes

En firkant med ett par parallelle sider. Eksempel: en bøtte sett fra siden, bredere øverst enn nederst. (Ofte på mellomtrinnet.)

Tredimensjonale figurer

Figurer med lengde, bredde og høyde, som du kan ta i hånden. Noen bøker kaller dem romfigurer. Eksempel: terning, kule, kjegle, sylinder, prisme og pyramide. (Navnene ofte på småskoletrinnet. Læreplanen etter 4. trinn: «beskrive og utforske egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer ved å bruke vinkler, kanter, hjørner og flater».) Mer om geometri og figurer.

Trekant

En flat figur med 3 rette sider og 3 hjørner. De tre vinklene blir alltid 180° til sammen. Eksempel: i en likesidet trekant er 60° + 60° + 60° = 180°. (Navnet i barnehagen og på 1. trinn; vinkelsummen på mellomtrinnet.)

Tusendel

En av 1000 like store deler, skrevet 0,001. Eksempel: 1 mm er en tusendel av en meter, og 1 g er en tusendel av en kilo. 0,005 er 5 tusendeler. (Vanligvis 6. trinn.)

Typetall

Den verdien som forekommer flest ganger i et datasett. Eksempel: for 2, 3, 3, 5 og 7 er typetallet 3. (Læreplanen etter 7. trinn, som et av sentralmålene.)

U

Uekte brøk

En brøk der telleren er like stor som eller større enn nevneren, så den er verdt 1 eller mer. En brøk som er mindre enn 1, kalles en ekte brøk. Eksempel: ⁷⁄₄ er en uekte brøk. Den er det samme som det blandede tallet 1 ¾. (Vanligvis 5. eller 6. trinn.) Mer om brøk.

Ulikhet og ulikhetstegn

Tegnene < (mindre enn) og > (større enn) sammenligner to tall eller uttrykk. Den åpne siden vender alltid mot det største tallet. En ulikhet er et utsagn med et slikt tegn. Eksempel: 9 > 4 og 4 < 9. I ulikheten x + 3 < 10 må x være mindre enn 7. (Læreplanen etter 3. trinn: likhets- og ulikhetstegn; etter 7. trinn: løse ulikheter.)

Utvide og forkorte

Å utvide en brøk er å gange teller og nevner med samme tall. Å forkorte er å dele begge med samme tall. Brøken får andre tall, men verdien er den samme. Eksempel: ½ utvidet med 3 er ³⁄₆. ⁶⁄₈ forkortet med 2 er ¾, og ¹²⁄₁₆ forkortet med 4 er også ¾. (Vanligvis 6. trinn.) Mer om brøk.

V

Variabel

Noe som kan endre verdi og som får et navn, ofte en bokstav. I programmering kan en variabel holde poengsummen i et spill. I algebra står en bokstav for et tall. Eksempel: variabelen «poeng» starter på 0 og øker med 1 hver gang du treffer. Og i 5 · x er x en variabel: er x = 3, blir 5 · x = 15. (Læreplanen: i programmering etter 4. trinn; bokstaver for tall vanligvis på 6. og 7. trinn.)

Variasjonsbredde

Forskjellen mellom den største og den minste verdien i et datasett. Den viser hvor spredt verdiene er. Eksempel: for 2, 3, 3, 5 og 7 er variasjonsbredden 7 − 2 = 5. (Vanligvis 7. trinn.)

Veksling

Å bytte én på en plass mot ti på plassen til høyre (eller omvendt), for eksempel én tier mot ti enere. I minusstykker med oppstilling trengs veksling når sifferet øverst er for lite. Mange voksne lærte å «låne», og mange barn sier det fortsatt. I hverdagen betyr å veksle å bytte penger, som en hundrelapp mot ti tikroner. Eksempel: 52 − 27: 2 − 7 går ikke, så veksle én tier til ti enere. Da er det 4 tiere og 12 enere. 12 − 7 = 5 og 4 − 2 = 2, så svaret er 25. (Med tierstaver på 2. trinn; i oppstilling ofte på 3. trinn.) Mer om pluss og minus.

Vekt

Hverdagsordet for hvor tungt noe er. På skolen lærer barna også ordet masse. «Vekt» er også redskapet vi veier med. Eksempel: «Eplene veier 500 g» betyr at massen er 500 g. (Barnehage og 1. trinn.)

Vinkel

Åpningen mellom to linjer som møtes i et punkt. Jo mer linjene er åpnet, jo større er vinkelen; hvor lange linjene er, spiller ingen rolle. Vinkler måles i grader. Eksempel: hvert hjørne i et kvadrat er en vinkel på 90°. (Læreplanen etter 4. trinn; måles med gradskive vanligvis på 6. trinn.) Mer om geometri og figurer.

Vinkeltyper: spiss, rett og stump

En rett vinkel er 90°, som hjørnet på en bok, og markeres ofte med en liten firkant. En spiss vinkel er mindre enn 90°. En stump vinkel er større enn 90°, men mindre enn 180°. Eksempel: viserne på klokka danner en spiss vinkel klokka ett (30°), en rett vinkel klokka tre (90°), en stump vinkel klokka fire (120°) og en rett linje klokka seks (180°). (Rett vinkel ofte på 4. trinn; spiss og stump vinkel på mellomtrinnet.)

Volum

Hvor mye plass noe tar opp, eller hvor mye det er plass til i en beholder. Volum måles i liter, desiliter og milliliter, eller i kubikkcentimeter (cm³). 1 liter er 1000 cm³. Eksempel: en eske som er 3 cm lang, 2 cm bred og 4 cm høy, har volum 3 · 2 · 4 = 24 cm³: det er plass til 24 centikuber i den. (Læreplanen etter 4. trinn: måle volum; etter 6. trinn: areal og volum med hensiktsmessige måleenheter.) Mer om måling.

Ø

Øre

Den minste pengeenheten: 100 øre er 1 krone. Det finnes ingen øremynter lenger (den siste, 50-øringen, sluttet å være gyldig betalingsmiddel i 2012), men priser kan fortsatt slutte på øre. Betaler du kontant, rundes summen av til nærmeste hele krone; med kort eller mobil betaler du det nøyaktige beløpet. Eksempel: 19,90 kr + 24,50 kr = 44,40 kr. Kontant blir det 44 kr, fordi 40 øre rundes ned. (Øre på prislapper vanligvis fra 3. trinn.) Mer om penger.

Å

Åttekant

En flat figur med 8 rette sider og 8 hjørner. Eksempel: et stoppskilt er en åttekant. (Ofte 2. eller 3. trinn.)