Lær › Foreldre › Matteangst

For foreldre

Når barnet ditt sier «jeg er ikke noe god i matte»

«Jeg er ikke noe god i matte.» «Jeg er ikke en sånn mattehjerne.» «Jeg hater tall.» Det kan gjøre vondt å høre barnet sitt si sånt, særlig hvis du selv kjente på det samme da du gikk på skolen. Den gode nyheten er at det barn føler om matte, kan endre seg, og at de voksne rundt dem kan gjøre mye. Denne veiledningen forklarer hva matteangst er, hvordan du kjenner den igjen, og hva du kan gjøre hjemme.

Hva er matteangst?

Matteangst er uro, panikk eller en klump i magen når det er matte på timeplanen. Det er ikke det samme som å synes at matte er vanskelig. Noen barn som egentlig får til matte godt, blir likevel engstelige, og det er nettopp uroen som står i veien. Når et barn får panikk, blir det mye vanskeligere å huske tallfakta eller å tenke seg gjennom en oppgave. Da går det galt, og barnet føler at det har fått bekreftet at det er «dårlig i matte». Målet er å bryte den onde sirkelen.

Tegn du kan se etter

• Barnet sier «jeg klarer det ikke» før det har prøvd, eller gir opp med en gang.
• Vondt i magen, tårer eller sinne rundt matteleksene, eller på dager med prøve.
• Det skynder seg gjennom oppgavene for å bli ferdig, eller gjetter i vilden sky.
• Det låser seg på oppgaver det vanligvis kan, særlig når det går på tid.
• Det unngår matte: «glemmer» leksene, eller må plutselig på do når matteboka kommer fram.
• Det sammenligner seg med andre: «Alle de andre var ferdige for lenge siden.»

Alle barn har dårlige dager. Det er når tegnene kommer igjen og igjen, at det er verdt å gjøre noe med det.

Læreplanen gir rom for å prøve og feile

Den nye læreplanen i matematikk, som gjelder fra august 2026, sier både hva barna skal lære, og hvordan læreren skal følge dem opp underveis. I teksten om vurdering underveis står det at læreren skal «stimulere til lærelyst», og at elevene skal «få mulighet til å prøve og feile». Elevene skal også få sette ord på «hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere».

På barneskolen får barna dessuten ikke karakterer: elevene på 1. til 7. trinn skal ha individuell vurdering uten karakterer. En feil trekker altså ikke ned. Den viser læreren hva barnet skal øve videre på. Når du hjelper barnet ditt å bli mindre redd for å gjøre feil, er det ikke noe ekstra ved siden av matten. Det er en del av det å lære matte.

Bytt ut ordene: «ikke ennå»

Mange barn tror at det å være god i matte er noe man er født med: enten har du det, eller så har du det ikke. Skolen jobber for å erstatte den tanken med en annen: alle blir bedre i matte når de øver, og det å streve er en del av læringen, ikke et bevis på at du ikke kan.

Ordene du bruker hjemme, kan støtte opp om dette. Prøv å legge til et lite ord, «ennå»:

• «Jeg kan ikke brøk» blir «Jeg kan ikke brøk ennå.»
• «Jeg kan ikke 7-gangen» blir «Jeg kan den ikke ennå, men jeg kan 2-gangen, 5-gangen og 10-gangen.»

Andre setninger som hjelper:

• «Ja, den var vrien. Det er sånn hjernen vokser.»
• «Hvilken del av oppgaven får du til?»
• «Feil viser oss hva vi skal øve på.»
• «Husker du da du ikke kunne tiervennene? Nå kan du dem.»
• «Vis meg hvordan du tenkte.»

Og noen setninger det er lurt å styre unna, selv om de er vennlig ment: «Det er ikke alle som er mattemennesker», «Kom igjen, denne er jo ikke vanskelig» (hvis den ikke er vanskelig og barnet ikke får den til, hvordan føles det da?) og «Skynd deg nå».

Dine egne følelser rundt matte

Mange voksne kjenner seg usikre på matte, ofte på grunn av måten de selv lærte faget på. Det er ingenting å skamme seg over, men barn får med seg mye av hvordan voksne snakker og oppfører seg. Hører barnet deg si «jeg var også dårlig i matte», kan det fort konkludere med at matte ikke ligger for familien, og at det ikke er noen vits i å prøve.

Dette kan hjelpe:

• Legg merke til hva du sier. Bytt ut «jeg er helt håpløs i matte» med «jeg syntes matte var vanskelig på skolen, men jeg lærer fortsatt».
• Vis at du bruker matte, og at det er greit å tenke seg om: «Vent litt, la meg tenke. Vi trenger 3 pakker pølser til 17. mai, og det er 6 i hver pakke. Da blir det 18 pølser.»
• Vær nysgjerrige sammen. «Jeg er ikke sikker. La oss finne ut av det» er en fin setning for et barn å høre.
• Bygg opp din egen trygghet. Veiledningen Slik lærer barna matte i dag forklarer metodene barnet ditt bruker, fra tiervenner til oppstilling med minnetall, og en daglig mattenøtt for voksne kan gjøre tallene litt vennligere.

Matte uten press: spill og hverdag

Barn med matteangst trenger mye matte som ikke føles som en prøve: ingen stoppeklokke, ingen vurdering og ingen tilskuere. Målet er at matte skal føles trygt, og gjerne morsomt.

• Brettspill og kortspill. Ludo, stigespill, domino og Yatzy handler om å telle og regne uten at noen kaller det matte. Yatzy er hoderegning fra start til slutt: i «hus» legger du sammen alle terningene, så tre seksere og to firere gir 6 + 6 + 6 + 4 + 4 = 26 poeng.
• Fisk etter tiervenner. Bruk en kortstokk uten bildekort (ess er 1). Hver spiller får fem kort, og på din tur spør du etter et kort som blir 10 sammen med et av dine: har du en 7-er, spør du «Har du en 3-er?». Får du den, legger du paret ned. Hvis ikke, sier den andre «Fisk!», og du trekker fra bunken. En tier kan legges ned alene.
• Terningspill. Kast to terninger og legg sammen øynene. Den som først kommer til 50, vinner. Eldre barn kan gange tallene i stedet, og da går det fort, så sett målet til 100.
• La barnet være eksperten. Be barnet lære deg noe det har lært på skolen. Å forklare føles helt annerledes enn å bli overhørt.
• Hverdagsmatte. Matlaging, handling og å regne ut når bilen er fremme på hytta er matte med en ekte hensikt. I Matte i hverdagen finner du mange flere ideer.
• Begynn med noe som går bra. Start med noe barnet allerede kan, og legg så til ett lite steg.
• Vent med stoppeklokka. Det finnes ingen nasjonal prøve i gangetabellen, så det haster ikke. Farten kommer når barnet føler seg trygt, og drill på tid kan gjøre angsten verre.

Mattenøtter kan også hjelpe, så lenge ingen må bli ferdig. Å stå fast på en nøtt og plutselig se løsningen er noe av det beste matte har å by på.

Er det prøvene som skaper uro? Da hjelper det å vite hvordan de fungerer. Kartleggingsprøvene i regning i de første skoleårene er laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging, og nasjonal prøve i regning på 5. trinn gir ingen karakter. Barnet trenger ikke å øve til noen av dem. Les mer i Prøvene i matte, forklart.

Når bør du snakke med kontaktlæreren?

Det er alltid greit å ta en prat med kontaktlæreren, og det er lurt hvis:

• bekymringen varer i mer enn noen uker, eller blir verre;
• barnet gruer seg til å gå på skolen på dager med matte;
• leksene ofte ender i tårer, selv når du holder øktene korte (hvis skolen gir lekser);
• du tror barnet strever med selve matten, i tillegg til følelsene.

Læreren ser ofte en annen side av barnet i klassen og kan fortelle hva som skjer i mattetimene. Du trenger ikke vente til utviklingssamtalen: en kort melding holder for å avtale en prat. Skolen skal gi alle elever tilpasset opplæring, altså undervisning som tar hensyn til hvor hver enkelt er, og kan for eksempel gi ekstra hjelp i en mindre gruppe.

På 1. til 4. trinn har skolen en ekstra plikt. Elever som står i fare for ikke å få forventet fremgang i lesing, skriving eller regning, skal raskt få egnet intensiv opplæring. Hvordan det organiseres, varierer fra skole til skole, så spør kontaktlæreren hva som gjøres på barnets skole.

Noen få barn har dyskalkuli, spesifikke og varige vansker med å forstå tall og mengder. Hvis barnet ditt fortsatt synes det grunnleggende er svært vanskelig, selv etter mye hjelp over tid, så ta det opp med kontaktlæreren. Skolen kan få støtte fra PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), som hjelper skolene med å finne ut hva et barn trenger, og hvordan opplæringen bør tilrettelegges.

Raske svar

Lær mer