Lær › Trinn › 3. trinn

Trinnveiledning

Matte i 3. trinn: hva barnet ditt lærer (8 til 9 år)

3. trinn (3. klasse) er for barn som fyller 8 år det året skoleåret begynner, og 9 år det året det slutter. I skoleåret 2026/27 er det barna som er født i 2018. Det er det tredje året på småskoletrinnet, og i matte skjer det mye: gangingen kommer inn i læreplanen, tallene vokser vanligvis til 1000, mange klasser lærer å sette opp stykkene, og barna plasserer sine første punkter i et koordinatsystem. Om høsten tar alle elevene i 3. trinn kartleggingsprøven i regning.

Hva barna jobber med i 3. trinn

I 2. trinn regnet barna med tallene til 100 og lærte tierovergang. Nå kommer et tredje siffer: hundrerne. At 352 er 3 hundrere, 5 tiere og 2 enere, altså 300 + 50 + 2, er grunnlaget både for hoderegning med større tall og for oppstilling. Derfor jobber mange klasser mye med tierstaver, hundreplater og tallinjer dette året.

Det andre store temaet er gange og dele. Barna begynner med det de kan fra før: å telle i hopp og å lage like store grupper. Tre poser med fire epler i hver blir 4 + 4 + 4 = 12, og det skriver vi 3 · 4 = 12. Læreplanen som gjelder fra høsten 2026, legger mer vekt på regneferdigheter. På 1.–4. trinn skal barna automatisere pluss og minus i lave tallområder og etter hvert gangestykkene, samtidig som de lærer å forklare hvordan de tenker.

Hva læreplanen sier etter 3. trinn

I læreplanen i matematikk (MAT01-06) har hvert trinn fra 2. trinn sine egne kompetansemål. Etter 3. trinn skal elevene kunne

• «bruke hensiktsmessige strategier for addisjon og subtraksjon til å lage og løse problemer fra lek og hverdag»
• «forklare og utforske sammenhenger mellom addisjon og subtraksjon i hoderegning og skriftlig regning»
• «beskrive og utforske multiplikasjon ved telling og gruppering»
• «bruke dobling og halvering i hoderegning og skriftlig regning»
• «bruke multiplikasjon og divisjon til å lage og løse problemer fra lek og hverdag»
• «bruke tallsymboler, tekst, tabeller, tegning og konkreter til å representere multiplikasjon på ulike måter og oversette mellom de ulike representasjonene»
• «bruke kommutative, assosiative og distributive egenskaper ved multiplikasjon i hoderegning og skriftlig regning»
• «bruke likhets- og ulikhetstegn som relasjonelle symboler for å sammenligne størrelser, mengder, uttrykk og tall»
• «bruke tallsymboler, tegning og konkreter for å utforske likevekt og oversette mellom de ulike representasjonene»
• «måle arealer i praktiske situasjoner med ikke-standardiserte og standardiserte måleenheter»
• «eksperimentere med, navngi og plassere punkter i koordinatsystemet»
• «lage og følge regler og trinnvise instruksjoner i lek og spill knyttet til koordinatsystemet»

Læreplanen sier ikke hvilke tallområder barna skal kunne, hvilke gangetabeller som kommer når, eller når oppstillingen skal læres. Det bestemmer skolen, ofte etter læreboka. Under ser du det mange skoler og lærebøker gjør i 3. trinn. Står det noe annet i ukeplanen eller i boka til barnet ditt, er det skolens plan som gjelder.

Matte i 3. trinn, emne for emne

Hver overskrift går til en egen veiledning om emnet.

Tall og plassverdi

• Vanligvis lese, skrive og telle med tallene til 1000, også med tallord: 608 er «seks hundre og åtte».
• Vite hva hvert siffer er verdt: i 352 er 3-tallet verdt 300, 5-tallet 50 og 2-tallet 2.
• Finne tallet som er 10 eller 100 mer eller mindre: 100 mer enn 465 er 565, og 10 mindre enn 403 er 393.
• Sammenligne tall med tegnene <, > og = (fra læreplanen): 398 < 401. Den åpne siden av tegnet vender alltid mot det største tallet.

Pluss og minus

• Velge en strategi som passer til tallene (fra læreplanen). Udirs forklaringer nevner blant annet å telle videre, å dele opp tall (8 + 6 = 8 + 2 + 4), å bruke tierne og å regne med den omvendte regneoperasjonen, gjerne på en tom tallinje.
• Hoderegning med hele tiere og hundrere: 465 + 30 = 495 og 465 + 300 = 765.
• Se sammenhengen mellom pluss og minus, i hodet og på papiret: hvis 347 + 285 = 632, er 632 − 285 = 347.
• Gjøre et overslag før de regner: 347 + 285 er omtrent 350 + 290, altså rundt 640.

Mange skoler tar også de første oppstillingene i 3. trinn (noen i 2. eller 4. trinn). Tallene skrives under hverandre, enere under enere og tiere under tiere, og barnet begynner med enerne. I pluss-stykker får barna minnetall. I 347 + 285 sier de: «7 pluss 5 er 12. Jeg skriver 2 og har 1 i minne.» I minusstykker må de noen ganger veksle. I 624 − 358 går ikke 4 − 8, så barnet veksler en tier til ti enere: 14 − 8 = 6. Da er det 1 tier igjen, og 1 − 5 går heller ikke, så en hundrer veksles til ti tiere: 11 − 5 = 6. Til slutt 5 − 3 = 2, og svaret er 266. Kontroll: 266 + 358 = 624.

Bøkene skriver vekslingen litt ulikt, og mange voksne lærte å si «låne». Se i boka eller spør kontaktlæreren hvilken oppstilling klassen bruker, før du viser din egen måte. Mer om det finner du i slik lærer barna matte i dag.

Gange og dele

• Gange ved telling og gruppering (fra læreplanen): 3 · 4 betyr 3 grupper med 4, altså 4 + 4 + 4 = 12. Vi leser det «tre ganger fire er tolv».
• Vise gangestykker på mange måter: med konkreter, tegninger, tabeller, tekst og tall. Et rutemønster med rader og kolonner er en av de beste tegningene (se bildet under).
• Rekkefølgen spiller ingen rolle: 3 · 4 = 4 · 3. Tre tall kan ganges i den rekkefølgen som passer best: 2 · 7 · 5 = 2 · 5 · 7 = 10 · 7 = 70. Og et gangestykke kan deles opp: 3 · 12 = 3 · 10 + 3 · 2 = 30 + 6 = 36. Dette er de kommutative, assosiative og distributive egenskapene som læreplanen nevner.
• Dobling og halvering (fra læreplanen): 4-gangen er dobbelt av 2-gangen, så 4 · 6 er dobbelt av 2 · 6 = 12, altså 24. Halvparten av 36 er 18.
• Gange og dele i oppgaver fra lek og hverdag: 15 jordbær delt likt på 3 barn blir 5 hver, fordi 3 · 5 = 15. Vi skriver 15 : 3 = 5 og leser det «femten delt på tre er fem».
• Vanligvis lærer barna 2-, 5- og 10-gangen først og så 3- og 4-gangen. Mange skoler har som mål at hele den lille gangetabellen, opp til 10 · 10, sitter innen utgangen av 4. trinn.

Brøk

Brøk står ikke i kompetansemålene ennå. Det kommer for fullt i 5. trinn. Men mange lærebøker viser de første brøkene allerede nå, med tegninger: en halv, en firedel og en tredel av en figur eller av en liten mengde. Det henger tett sammen med halvering: halvparten av 12 er 6, og halvparten av halvparten, altså en firedel av 12, er 3.

Penger

Mange skoler regner med priser i hele kroner og lar barna handle i klasserommet. Et skolebrød til 25 kr og en kakao til 18 kr koster til sammen 43 kr, og betaler du med en femtilapp, får du 7 kr igjen. Priser dukker også opp i gangestykker: 3 boller til 25 kr koster 3 · 25 = 75 kr. På prislappene ser barna øre (19,90 kr), selv om vi ikke har hatt øremynter siden 2012.

Måling

• Areal (fra læreplanen): først med egne enheter, for eksempel hvor mange lapper som skal til for å dekke en bok, og så med standardenheter som kvadratcentimeter (cm²). Et rektangel som er 4 cm langt og 3 cm bredt, har plass til 3 rader med 4 ruter på 1 cm²: 3 · 4 = 12 cm².
• Vanligvis også lengde, masse og volum fra hverdagen: 1 m = 100 cm, 1 kg = 1000 g og 1 l = 10 dl. Mange oppskrifter bruker desiliter: «3 dl melk».
• Sammenligne mål med < og >: 1 m > 90 cm, fordi 1 m er 100 cm.

Lære klokka

• Vanligvis klokka på fem minutter nær: «fem over halv fire» er kl. 15.35 om ettermiddagen. Hjelp barnet med å huske at «halv fire» betyr en halv time før fire: den lange viseren peker rett ned, og den korte står midt mellom 3 og 4.
• Oversette mellom klokke med visere og digital klokke: 14:45 på displayet er «kvart på tre».
• Regne ut hvor lang tid noe tar: friminuttet varer fra kl. 10.15 til kl. 10.35, altså 20 minutter.

Geometri og figurer

• Koordinatsystemet (fra læreplanen): navngi og plassere punkter. Det første tallet sier hvor langt du går bortover, langs førsteaksen, og det andre hvor langt du går oppover, langs andreaksen. Punktet (3, 2) ligger 3 bortover og 2 opp.
• Lage og følge regler og trinnvise instruksjoner i spill på rutenettet (fra læreplanen), for eksempel å styre en robot eller en figur: «2 ruter opp, 1 rute til høyre». Det er tidlig programmering.
• Mange klasser repeterer også navnene på figurene: trekant, kvadrat, rektangel, sekskant og sirkel, og terning, kule og sylinder.

Statistikk og diagrammer

Statistikk står ikke i kompetansemålene for 3. trinn, men de fleste klasser bruker tellestreker, tabeller og søylediagrammer. Barna teller opp, lager diagrammet og svarer på spørsmål som «Hvor mange flere valgte fotball enn ski?». Noen bøker har også diagrammer der én rute står for 2 eller 5.

Algebra og likninger

• Bruke =, < og > for å sammenligne tall og uttrykk (fra læreplanen): 7 + 5 = 6 + 6, og 3 · 4 < 2 · 7.
• Likevekt (fra læreplanen): på en skålvekt eller en tegning skal begge sidene veie like mye. Ligger det 5 + 3 på den ene siden og 6 + □ på den andre, må □ være 2.
• Finne tallet som mangler: □ + 6 = 15, så □ = 9, fordi 15 − 6 = 9.

Hoderegning

Læreplanen ber om «automatisering av addisjon og subtraksjon i lave tallområder og for dekadiske enheter» på 1.–4. trinn, og etter hvert også av gangestykkene. Dekadiske enheter er enere, tiere, hundrere og tusenere, så barna skal regne raskt med hele tiere og hundrere: 40 + 60 = 100, 700 + 300 = 1000 og 1000 − 400 = 600. Mange klasser har noen minutter hoderegning nesten hver dag. Flere knep finner du i strategier for hoderegning.

Ved slutten av 3. trinn kan de fleste barn …

• lese, skrive og sammenligne tall til 1000 og si hva hvert siffer er verdt
• velge en god strategi for pluss og minus, for eksempel 8 + 6 = 8 + 2 + 4, og kontrollere svaret med det omvendte regnestykket
• sette opp pluss- og minusstykker med minnetall og veksling, hvis klassen har begynt med oppstilling
• forklare et gangestykke som like store grupper: 3 · 4 = 4 + 4 + 4 = 12
• 2-, 5- og 10-gangen, ofte også 3- og 4-gangen, og delestykkene som hører til, som 20 : 5 = 4
• doble og halvere tall: dobbelt av 35 er 70, og halvparten av 70 er 35
• bruke tegnene =, < og > riktig
• finne arealet av et rektangel ved å telle ruter
• plassere og lese av punkter i et koordinatsystem
• lese klokka på fem minutter nær, både på klokke med visere og på digital klokke

Viktige ord i 3. trinn

Kartleggingsprøven i regning

I 3. trinn tar alle elever kartleggingsprøven i regning (det finnes også en i lesing). Den er obligatorisk og tas om høsten. I 2026 går prøveperioden fra 7. september til 16. oktober (uke 37–42), og skolen velger dagene selv. Dette er godt å vite:

• Prøven er digital. Den skal finne elevene som trenger ekstra hjelp, så tidlig som mulig, ikke rangere barna.
• Den har ingen grense for bestått, og den gir ingen karakter.
• Resultatene sendes ikke til Utdanningsdirektoratet og skal ikke brukes til å sammenligne skoler.
• Barnet trenger ikke å øve eller forberede seg. Prøven skal vise hvordan barnet regner til vanlig.

Viser prøven at barnet ditt trenger mer hjelp, skal skolen følge det opp. På 1.–4. trinn skal skolen gi intensiv opplæring i regning til elever som står i fare for å bli hengende etter. Det er ingen dom over barnet, men en sjanse til å få hjelp tidlig. Lurer du på hvordan det gikk, kan du spørre kontaktlæreren eller ta det opp i utviklingssamtalen.

Ellers har 3. trinn ingen nasjonale prøver, ingen karakterer og ingen gangetabellprøve: elevene på 1.–7. trinn får vurdering uten karakterer. Den neste prøven er den nasjonale prøven i regning i starten av 5. trinn, som bygger på målene til og med 4. trinn. Prøvene er under endring, så sjekk med skolen hva som gjelder. Les mer i veiledningen om prøvene i matte.

Slik kan du hjelpe hjemme

• Let etter like store grupper. En eggekartong med 2 rader på 6 egg, et vindu med 3 rader på 4 ruter, en muffinsform. «Hvor mange er det? Kan du si det som et gangestykke?» (2 · 6 = 12 og 3 · 4 = 12.)
• Gangetabellen litt og ofte. Fem minutter i bilen eller på vei til skolen er mer verdt enn en lang økt i helgen. Bygg videre på det barnet kan: 4-gangen er dobbelt av 2-gangen. Flere ideer finner du i slik øver du på gangetabellen.
• Handle med kroner. På loppemarkedet: «To tegneserier til 20 kr stykket og en ball til 15 kr. Hva koster det til sammen, og hvor mye får du igjen av en hundrelapp?» (55 kr, og 45 kr igjen.)
• Les klokka sammen. Spør hva klokka er på en klokke med visere, og bruk bussruta: «Bussen går 15.35. Hva sier vi da?» (Fem over halv fire.)
• Lag et skattekart. Tegn et rutenett med to akser, gjem en skatt i et punkt og la barnet finne den med koordinater. Eller spill senke slagskip.
• Mål areal med lapper. Hvor mange gule lapper skal til for å dekke en skolebok? Hvor mange servietter dekker kjøkkenbordet? Gjett først, og tell etterpå.

Flere ideer finner du i matte i hverdagen.

Gratis oppgaveark for 3. trinn

Skriv dem ut og øv hjemme eller i klassen. Hvert oppgaveark har fasit på side to.

Hundrere, tiere og enere3. trinn · Plassverdi opp til 1000Last ned PDF

Pluss med oppstilling3. trinn, 4. trinn · Tresifrede tall, med minnetallLast ned PDF

Minus med oppstilling3. trinn, 4. trinn · Tresifrede tall, med vekslingLast ned PDF

2-, 5- og 10-gangen3. trinn, 4. trinn · Blandede gangestykker, med ekstranøtter til 12Last ned PDF

3-, 4- og 8-gangen3. trinn, 4. trinn · Blandede gangestykker, med ekstranøtter til 12Last ned PDF

Hvor stor del er farget?3. trinn, 4. trinn, 5. trinn · Halvdeler, tredeler, firedeler og flereLast ned PDF

Klokka på fem minutter nær3. trinn, 4. trinn · Les av klokka, med ord og digitaltLast ned PDF

Hvor mye får du igjen?2. trinn, 3. trinn · Betal med 20, 50 og 100 krLast ned PDF

Les et søylediagram2. trinn, 3. trinn · Undersøkelse: favorittfruktLast ned PDF

Raske svar

Lær mer