Lær › Emner › Penger

Emneveiledning

Penger

Penger i matematikken på barneskolen handler om å kjenne myntene og sedlene og vite hva hver av dem er verdt, telle opp beløp, skrive dem i kroner og øre og regne ut hva ting koster og hvor mye du får igjen. Her møtes telling, plassverdi, pluss og minus og etter hvert desimaltall og prosent, i noe barna virkelig bryr seg om: hva de kan kjøpe for ukepengene.

Mange barn ser nesten ikke kontanter lenger, fordi det meste betales med kort eller Vipps. Nettopp derfor er det nyttig å få holde ekte mynter og sedler hjemme.

Hva barna lærer, trinn for trinn

Læreplanen i matematikk sier ikke når barna skal kjenne myntene eller regne med øre. Butikklek nevnes i Utdanningsdirektoratets forklaringstekster for de laveste trinnene, og etter 5. og 7. trinn er det egne kompetansemål om økonomi. Resten bestemmer skolen og læreboka, så tabellen viser det mange skoler gjør.

De store ideene

1. Kjenne myntene og sedlene

Vi har fire mynter: 1, 5, 10 og 20 kroner. Og vi har fem sedler: 50, 100, 200, 500 og 1000 kroner. Øremynter har vi ikke hatt siden 2012.

Se på tegningen igjen: 10-kroningen er mindre enn 5-kroningen. Verken størrelsen eller fargen forteller hva en mynt er verdt, så barna må lese tallet. Sedlene blir derimot bredere jo mer de er verdt. Den beste måten å lære myntene på er å sortere en håndfull ekte mynter.

Barna hører også hverdagsordene femmer, tier, tjuekroning, hundrelapp og tusenlapp. Sjekk at barnet vet hva hvert ord betyr.

2. Telle penger: begynn med det som er verdt mest

De minste teller ofte hver mynt som 1, så tre mynter blir «3 kroner». Vis barnet at én tjuekroning er verdt like mye som tjue kronestykker.

Skal barnet telle en håndfull mynter, kan det sortere myntene og begynne med dem som er verdt mest. To tjuekroninger, en tier, en femmer og to kronestykker: «20, 40, 50, 55, 56, 57. Det blir 57 kroner.» Det er telling i hopp, som du kan lese mer om i tall og plassverdi.

Penger er riktignok ikke et rent titallssystem: tjuekroningen og femtilappen passer ikke inn i enere og tiere. Derfor bruker mange skoler tierstaver når de jobber med plassverdi, og tar pengene med ved siden av.

Det samme beløpet kan lages på mange måter. Du kan for eksempel lage 37 kr som 10 + 10 + 10 + 5 + 1 + 1 eller med 37 kronestykker. Skal du bruke færrest mulig mynter, tar du først den største mynten som ikke er mer enn beløpet, så den største som ikke er mer enn det som er igjen, og så videre. For 37 kr blir det en tjuekroning, en tier, en femmer og to kronestykker: fem mynter.

3. Kroner og øre

100 øre er 1 krone. Øremyntene er borte (den siste, 50-øringen, sluttet å være gyldig betalingsmiddel 1. mai 2012), men øre finnes fortsatt i prisene. Vi skriver beløpet med komma: 19,90 kr er 19 kroner og 90 øre. I butikken sier vi «nitten nitti».

Ørene skrives alltid med to sifre: 2,05 kr er 2 kroner og 5 øre, mens 2,50 kr er 2 kroner og 50 øre. I vanlig tekst skriver vi «25 kr», med liten k og uten punktum. På prislapper står det ofte kr 25,-, og streken betyr null øre. Store beløp får mellomrom, ikke punktum: 12 500 kr.

Betaler du kontant, rundes summen av til nærmeste hele krone: 1 til 49 øre rundes ned, og 50 til 99 øre rundes opp. Koster handlekurven 47,40 kr, betaler du 47 kr. Koster den 47,50 kr, betaler du 48 kr. Med kort eller Vipps betaler du det nøyaktige beløpet.

4. Hvor mye får du igjen? Tell oppover

Å regne ut hvor mye du får igjen, er et minusstykke, men den tryggeste måten er å gjøre som den som står i kassa: tell oppover fra prisen til det du betalte. Et viskelær koster 32 kr, og du betaler med en hundrelapp. Fra 32 til 40 er 8 kr, og fra 40 til 100 er 60 kr. Du får 68 kr igjen.

Med større beløp tar du gode hopp: til neste hele tier, så til neste hele hundre og videre til det du betalte. En bok koster 264 kr, og du betaler med en femhundrelapp:

Du får 236 kr igjen. En slik tegning kaller skolen en tom tallinje: den viser bare tallene du hopper mellom. Til slutt kan barnet kontrollere med et plusstykke: 264 + 236 = 500.

5. Handleoppgaver og desimaltall

Handleoppgaver har ofte to steg: først finner du summen, så finner du ut hvor mye du får igjen. En kanelbolle koster 28 kr. Du kjøper 3 og betaler med en hundrelapp. Først regner du 3 · 28 = 84 kr. Så teller du oppover fra 84: 6 kr til 90 og 10 kr til 100. Du får 16 kr igjen.

Like ofte skal et beløp deles. Ingrid, Aksel og Amina solgte vafler på loppemarkedet for 285 kr og deler pengene likt: 285 : 3 = 95, så de får 95 kr hver. På skolen skrives ganging med hevet prikk (3 · 28) og deling med kolon (285 : 3); kalkulatoren viser × i stedet for prikken.

Etter hvert regner barna med kronebeløp som desimaltall. Smågodt til lørdagsgodtet selges ofte per hekto (100 g). Koster det 14,90 kr per hekto, koster 3 hekto 3 · 14,90 kr = 44,70 kr, eller 45 kr kontant. Med oppstilling setter barna komma under komma: 12,75 kr + 4,60 kr = 17,35 kr. Og når kalkulatoren viser 3,5, betyr det 3 kroner og 50 øre, ikke 3 kroner og 5 øre.

6. Ukepenger, sparing og budsjett

På mellomtrinnet handler penger også om personlig økonomi. Etter 5. trinn skal barna kunne «bruke regneark for å lage og løse oppgaver som handler om personlig økonomi». Emil får 60 kr i ukepenger og legger 25 kr i sparegrisen hver uke. I et regneark kan han føre opp ukene og la regnearket legge sammen: etter 8 uker har han spart 8 · 25 = 200 kr. Når har han råd til en fotball til 350 kr? Etter 14 uker, for 14 · 25 = 350.

På 7. trinn skal barna gjøre overslag og vurdere modeller og løsninger «knyttet til praktiske situasjoner i arbeid med økonomi». De sammenligner priser: en sekspakning yoghurt til 54 kr gir 54 : 6 = 9 kr per stykk, en firepakning til 40 kr gir 40 : 4 = 10 kr, så sekspakningen er billigst. De regner også med prosent: en sykkelhjelm til 450 kr er satt ned 20 %. 10 % av 450 kr er 45 kr, så avslaget er 90 kr, og hjelmen koster 360 kr.

Står det «÷ 20 %» på en kvittering eller et skilt, betyr ÷ her minus: prisen er satt ned med 20 %. På skolen skriver barna deling med kolon, så ÷ brukes ikke som deletegn.

Vanlige feil å se etter

• Større mynt, mer verdt: å tro at 5-kroningen er verdt mer enn 10-kroningen fordi den er større.
• Telle mynter i stedet for verdier: å si at en tjuekroning, en tier og en femmer er «3 kroner».
• Skrive beløp feil: 2,5 kr for «to kroner og fem øre» (det er 2,05 kr), punktum i stedet for komma (19.90 kr) eller feil enhet (0,50 øre i stedet for 0,50 kr eller 50 øre).
• Blande kroner og øre: å legge sammen 2 kr og 50 øre og få «52». Gjør først alt om til samme enhet: 2 kr er 200 øre, så summen er 250 øre, altså 2,50 kr.
• Oppstilling med nuller: 500 − 264 med oppstilling betyr å veksle over to nuller på rad, og der sniker feilene seg lett inn. Å telle oppover er tryggere.

Pengeleker på fem minutter

• Butikklek. Sett prislapper på noen leker eller varer fra kjøkkenskapet (opp til 20 kr for de minste, opp til 500 kr for de eldste). Bytt på å være kunde og å stå i kassa.
• Tøm sparegrisen. Barnet tømmer sparegrisen, sorterer myntene og teller hvor mye det er, med tjuekroningene først.
• Hvor mange måter? På hvor mange måter kan du lage 20 kr med mynter? Skriv dem opp og se hvem som finner flest. (Det finnes 10 måter.)
• Færrest mulig mynter. Hva er det minste antallet mynter du trenger for å betale 48 kr? (Seks: 20, 20, 5, 1, 1 og 1 kr.)
• 17. mai-budsjettet. Barnet har 100 kr til 17. mai. En is koster 30 kr, en pølse 35 kr og en brus 25 kr. Rekker pengene til alt, og hvor mye blir igjen? (Ja: 30 + 35 + 25 = 90 kr, så det blir 10 kr igjen.)

Gratis oppgaveark om penger

Skriv dem ut og øv hjemme eller i klassen. Hvert oppgaveark har fasit på side to.

Tell myntene1. trinn, 2. trinn · Legg sammen norske mynterLast ned PDF

Hvor mye får du igjen?2. trinn, 3. trinn · Betal med 20, 50 og 100 krLast ned PDF

Raske svar

Lær mer