Emneveiledning
Lære klokka
Å lære klokka betyr å kunne lese av klokka og si hva den viser, både med ord («kvart over tre») og med tall (3.15, eller 15.15 om ettermiddagen). Det handler også om å regne ut hvor lang tid noe tar, bruke kalenderen og vite hvordan sekunder, minutter, timer, døgn, uker, måneder og år henger sammen.
Klokka er noe av det vanskeligste barna lærer på barneskolen. De samme tallene på urskiva brukes til to ulike ting, en time har 60 minutter og ikke 100, og på norsk sier vi «halv fire» når klokka er 3.30. Regn med at det tar noen år, og at det trengs mye øving med en ekte klokke.
Hva barna lærer, trinn for trinn
Læreplanen i matematikk har to mål som handler direkte om tid. Etter 2. trinn skal barna kunne «beskrive tid ved hjelp av kalender og analog og digital klokke», og etter 5. trinn skal de kunne «lage og løse oppgaver som handler om tid». Hva barna lærer på hvert enkelt trinn, bestemmer skolen og læreboka. Tabellen viser det som er vanlig; klassen til barnet ditt kan ligge litt før eller etter.
| Trinn | Hva barna vanligvis lærer |
|---|---|
| Siste år i barnehagen | Tid i hverdagen: morgen, formiddag, ettermiddag og kveld, før og etter, i går, i dag og i morgen. Ukedagene, årstidene, bursdager og adventskalenderen. Ingen krav om å kunne klokka. |
| 1. trinn | Ukedagene og månedene i riktig rekkefølge, og kalenderen i klasserommet. Mange skoler starter med hele timer på klokka med visere: «klokka er tre». |
| 2. trinn | Halve timer, «kvart over» og «kvart på», både på klokke med visere og på digital klokke. 1 time er 60 minutter, og 1 døgn er 24 timer. Kalenderen: datoer, uker og måneder. Det første læreplanmålet om tid gjelder etter dette trinnet. |
| 3. trinn | Klokka på fem minutter nær: «ti over», «fem på halv», «fem over halv». Oversette mellom klokke med visere og digital klokke. Små tidsrom: hvor lenge varer friminuttet? |
| 4. trinn | Ofte klokka på minuttet, og sekunder. Hvor lang tid noe tar, og når noe begynner eller slutter. 24-timersklokka i timeplanen og på busstabellen. |
| 5. trinn | Målet etter 5. trinn: lage og løse oppgaver om tid, med både analog og digital klokke. Rutetabeller for buss, tog og ferje, og omgjøring mellom timer, minutter og sekunder. |
| 6. trinn og 7. trinn | Tid som en del av større oppgaver om måling, desimaltall og statistikk: 150 minutter er 2 timer og 30 minutter, eller 2,5 timer. Tider fra et skirenn i minutter og sekunder, og gjennomsnittet av dem på 7. trinn. |
De store ideene
1. To visere med hver sin jobb
Den korte viseren er timeviseren. Den lange viseren er minuttviseren. Start med hel time: når den lange viseren peker rett opp på 12, viser den korte hvilken time det er. Så kommer halv: den lange viseren peker rett ned på 6, og den korte står midt mellom to tall.
Her ligger en felle i norsk klokkespråk. Vi sier «halv» om timen vi er på vei mot, ikke den som har gått. «Halv fire» betyr halvveis til fire, altså 3.30. Timeviseren hjelper: ved halv fire står den midt mellom 3 og 4, på vei mot fire. Vis barnet ditt dette mange ganger, for det er nettopp her mange går i surr.
Den korte viseren beveger seg sakte hele tiden. Derfor peker den rett på et tall bare når det er hel time.
2. Hvert tall på klokka er 5 minutter
Tallene på urskiva er egentlig tallene for timene. For minuttene teller vi med fem rundt klokka: 1 betyr 5 minutter, 2 betyr 10, 3 betyr 15, og så videre til 60 ved 12. Derfor er det så god forberedelse å telle med 5 på 1. og 2. trinn, og derfor er 5-gangen nøkkelen til urskiva.
Også disse ordene hører med: et kvarter er 15 minutter, en halv time er 30 minutter, og tre kvarter er 45 minutter.
3. «Over», «på» og «halv»
Norsk klokkespråk regner fra noen faste punkter: hel time (den lange viseren på 12), halv (på 6) og kvarterene (på 3 og 9). Like etter hel time sier vi over timen som har gått. Nær halv regner vi fra halv: fem på halv og fem over halv. Og mot slutten sier vi på neste time. Slik går en time fra klokka tre til klokka fire:
| Klokka | Slik sier vi det |
|---|---|
| 3.00 | klokka er tre |
| 3.05 | fem over tre |
| 3.10 | ti over tre |
| 3.15 | kvart over tre |
| 3.20 | tjue over tre, eller ti på halv fire |
| 3.25 | fem på halv fire |
| 3.30 | halv fire |
| 3.35 | fem over halv fire |
| 3.40 | ti over halv fire, eller tjue på fire |
| 3.45 | kvart på fire |
| 3.50 | ti på fire |
| 3.55 | fem på fire |
Legg merke til at ordet «fire» dukker opp så snart vi regner fra halv, altså lenge før klokka er fire. Etter hvert lærer barna også å lese de små strekene imellom og si klokka på minuttet: 3.17 er sytten over tre.
4. Analog og digital: to måter å si det samme på
En analog klokke har visere. En digital klokke viser tall, med timen først og minuttene etter kolon. Den digitale klokka teller alltid minuttene som har gått siden hel time, aldri minuttene som er igjen. Skolen begynner kanskje halv ni: det er 8:30, ikke 9:30. Og «kvart på ni» er 8:45. Barn som hører ordet «ni», vil gjerne skrive 9 først. Be barnet ditt si begge deler: «8:45, det er kvart på ni.»
5. 24-timersklokka er en del av hverdagen
Timeviseren går rundt to ganger i døgnet, så «klokka sju» kan være frokost eller leggetid. Når vi snakker, sier vi derfor om morgenen, om formiddagen, om ettermiddagen, om kvelden og om natta.
På busstabellen, på timeplanen, på TV og på mobilen bruker vi 24-timersklokka, som fortsetter å telle etter 12. For en tid om ettermiddagen eller kvelden legger du til 12: halv fire om ettermiddagen er kl. 15.30, og tjue over sju om kvelden er kl. 19.20. Andre veien trekker du fra 12: kl. 18.45 er kvart på sju om kvelden. Kl. 12.00 er midt på dagen, og midnatt er kl. 00.00. Om morgenen skrives timen ofte med to sifre, som på en rutetabell: 07.05.
Når vi leser 24-timerstid høyt, sier vi tallene: «Bussen går femten førtifem.» Det er den samme tiden som kvart på fire. Barna trenger å høre begge måtene og vite at de betyr det samme. I tekst skriver vi «kl. 15.30» med punktum. Kolon ser du mest på digitale klokker og skjermer.
Heng opp en klokke med visere der barnet ser den hver dag, og snakk om den høyt: «Nå er klokka tjue over fire. Vi skal på svømming halv fem. Hvor mange minutter er det til?» Litt klokkeprat hver dag gir mer enn en lang økt med oppgaveark én gang i uka.
6. Tiden teller ikke i tiere
En time har 60 minutter, ikke 100. Derfor kan du ikke regne ut hvor lang tid noe tar ved å trekke tidene fra hverandre som vanlige tall. Det som virker, er å hoppe: først fram til neste hele time, så hele timer, og til slutt minuttene som er igjen. Bussen til hytta går kl. 14.45 og er framme kl. 16.20:
- Fra 14.45 til 15.00 er det 15 minutter.
- Fra 15.00 til 16.00 er det 1 time.
- Fra 16.00 til 16.20 er det 20 minutter.
Til sammen tar turen 1 time og 35 minutter. Å tegne hoppene på en tidslinje, som over, hjelper mye. Det er den samme tomme tallinjen som barna bruker i pluss og minus.
7. Kalenderen og tidsenhetene
Disse sammenhengene lærer barna etter hvert utenat gjennom barneskolen:
| Enhet | Er det samme som |
|---|---|
| 1 minutt | 60 sekunder |
| 1 time | 60 minutter (3600 sekunder) |
| 1 døgn | 24 timer |
| 1 uke | 7 døgn |
| 1 år | 12 måneder, eller 365 dager (366 i et skuddår), som er 52 uker og 1 dag |
I Norge begynner uka på mandag, og vi skriver datoen med dag, måned og år: 11.10.2026, eller 11. oktober 2026. Ukene har nummer, og det bruker skolen hele tiden: ukeplan for uke 42, prøve i uke 45, høstferie i uke 40. «Hvilken uke har du bursdag?» er en fin kalenderoppgave. Et skuddår kommer hvert fjerde år, og da har februar 29 dager i stedet for 28. Det neste er 2028.
For de andre månedene finnes et gammelt knep: tell på knokene. Knytt hendene og hold dem inntil hverandre. Tell månedene på knokene og i gropene mellom dem, med januar på den første knoken. Juli havner på den siste knoken på den ene hånden, og august på den første knoken på den andre. Månedene som havner på en knoke (januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember), har 31 dager. Gropene har 30, bortsett fra februar.
Å gjøre om mellom enhetene betyr å gange eller dele: 3 timer er 3 · 60 = 180 minutter, 3 uker er 21 dager, og 2 år er 24 måneder. 2 timer og 15 minutter er 2 · 60 + 15 = 135 minutter. Andre veien: 150 sekunder er 2 minutter og 30 sekunder, fordi 150 : 60 = 2 rest 30.
Bor du nord for polarsirkelen, har du et ekstra godt utgangspunkt: i mørketida kommer sola knapt eller ikke i det hele tatt over horisonten, og i midnattssolperioden går den ikke ned. Da ser barna at et døgn er 24 timer, uansett om det er lyst eller mørkt.
Vanlige feil å se etter
- Bytte om viserne: barnet leser den lange viseren som timene.
- Halv fire blir 4.30: barnet hører «fire» og tror at klokka har passert fire. Spør: står timeviseren før eller etter 4?
- Feil time nær hel time: ved 2.50 står timeviseren nesten på 3, og mange sier «ti på to» i stedet for ti på tre. Spør: hvilket tall er den korte viseren på vei mot?
- «På» skrevet feil digitalt: barnet skriver kvart på fire som 4:15 eller 4:45 i stedet for 3:45.
- Regne med tid som med desimaltall: 1.50 pluss 20 minutter er 2.10, ikke 1.70. Og 1,5 timer er 1 time og 30 minutter, ikke 1 time og 50 minutter.
- Trekke fra 10 på 24-timersklokka: barnet tror at kl. 15.00 er klokka fem. Det er klokka tre, fordi vi trekker fra 12.
Klokkeleker på fem minutter
- Hva er klokka, herr Ulv? Mange kjenner leken fra skolegården. Her er en vri: ulven svarer med en ekte tid og viser den på en lekeklokke. «Kvart over åtte, jeg pusser tennene.» Når ulven roper «Middagstid!», er det jakt.
- Gjett et minutt. Alle lukker øynene og rekker opp hånda når de tror at ett minutt har gått. Hvem kom nærmest? Prøv 30 sekunder etterpå.
- Nedtelling i kalenderen. Hvor mange dager er det til bursdagen, til 17. mai eller til julaften? Hvor mange uker er det? Adventskalenderen er en nedtelling barna allerede kan.
- Rutetabelldetektiv. Se på rutetabellen for bussen, toget eller ferja sammen. «Hvis vi tar bussen som går 16.35 og er framme 19.05, hvor lang tid tar turen?» (2 timer og 30 minutter.)
- Tannpussklokka. Tannpussen bør vare i to minutter. Barnet følger sekundviseren eller stoppeklokka og sier fra når ett minutt har gått.
Indies utfordringBien Indie begynner å samle nektar kl. 10.40 og er ferdig kl. 13.15. Hvor lenge holder hun på? Vis svaret
Tell framover i hopp. Fra 10.40 til 11.00 er det 20 minutter. Fra 11.00 til 13.00 er det 2 timer. Fra 13.00 til 13.15 er det 15 minutter. Til sammen blir det 2 timer og 20 + 15 = 35 minutter: 2 timer og 35 minutter.
Gratis oppgaveark om klokka
Skriv dem ut og øv hjemme eller i klassen. Hvert ark har fasit på side to.
Hel og halv time1. trinn, 2. trinn · Les av klokkaLast ned PDF
Kvart over og kvart på2. trinn · Les av klokkaLast ned PDF
Klokka på fem minutter nær3. trinn, 4. trinn · Les av klokka, med ord og digitaltLast ned PDFRaske svar
Læreplanen sier at barna skal kunne beskrive tid med kalender og analog og digital klokke etter 2. trinn (7 til 8 år). Mange skoler tar hele timer på 1. trinn, halv og kvarter på 2. trinn og klokka på fem minutter nær på 3. trinn. Noen barn trenger lengre tid, og det er helt vanlig. Det som hjelper, er å snakke om klokka ofte, med en ekte klokke.
Begge er nyttige, men en klokke med visere gir mer øving i det som er vanskeligst. Viserne viser også hvor mye tid som er igjen, noe en digital klokke ikke gjør på samme måte.
Fordi vi på norsk sier «halv» om timen vi er på vei mot: halv fire er halvveis til fire. Det samme gjelder «fem på halv fire» (3.25) og «fem over halv fire» (3.35). Snakker barnet også andre språk hjemme, kan dette være ekstra forvirrende, fordi mange språk regner halv fra timen som har gått. Bruk timeviseren som hjelp: ved halv fire står den mellom 3 og 4.
Er timen større enn 12, trekker du fra 12 og legger til «om ettermiddagen» eller «om kvelden»: kl. 18.30 er halv sju om kvelden, og kl. 13.00 er klokka ett. Kl. 00.20 er tjue over tolv om natta. Om morgenen og formiddagen er tallene de samme: kl. 08.15 er kvart over åtte.
Øv med Indie
Beequation Kids gjør tallfakta om til bikakeoppgaver, og bien Indie gir et tips når barnet står fast. Ingen reklame og ingen innsamling av data.