Lær › Trinn › 4. trinn

Trinnveiledning

Matte på 4. trinn: hva barnet ditt lærer (9 til 10 år)

4. trinn (4. klasse) er for barn som er 9 til 10 år: i skoleåret 2026/27 går barn født i 2017 her. Det er det siste året på småskoletrinnet, før mellomtrinnet begynner på 5. trinn. I matte står deling i sentrum dette året. Læreplanen gir divisjon god plass, og på mange skoler skal hele den lille gangetabellen, opp til 10 · 10, sitte innen sommeren.

Hva barna jobber med på 4. trinn

På 3. trinn møtte barna gange som like store grupper, og mange lærte 2-, 3-, 4-, 5- og 10-gangen. Nå kommer resten av tabellene, og med dem delestykkene som hører til: vet du at 7 · 8 = 56, vet du også at 56 : 8 = 7. Barna lærer to måter å tenke deling på, og de skal kunne forklare hvilke strategier de bruker. Tallene blir større, ofte opp mot 10 000 og videre, og mange begynner å gange med oppstilling.

Ellers er det et år med mye praktisk matte: å gjøre overslag før de regner, å måle hvor mye en kanne rommer, å telle kanter og hjørner på en eske, å regne ut hvor lenge bussturen tar og å lage små programmer med løkker. Det barna lærer nå, er grunnmuren for brøk og desimaltall på mellomtrinnet, og det er dette den nasjonale prøven i regning tidlig på 5. trinn bygger på.

Hva læreplanen sier

Hele landet følger Læreplan i matematikk 1.–10. trinn, som er revidert og gjelder fra 1. august 2026. Fra høsten 2026 legger læreplanen mer vekt på regneferdigheter, og for 1.–4. trinn beskriver den en «gradvis utvidelse til automatisering av multiplikasjon og til å bruke dette som støtte i divisjon». Etter 4. trinn skal elevene kunne:

• «utforske og bruke målings- og delingsdivisjon i praktiske situasjoner»
• «bruke tall, tekst, tegning og konkreter for å utforske divisjon på ulike måter og oversette mellom de ulike representasjonene»
• «bruke og forklare ulike divisjonsstrategier»
• «bruke hoderegning og skriftlig regning til å utforske og forklare sammenhenger mellom de fire regneartene»
• «estimere, gjøre overslag, forklare tenkemåter og vurdere kritisk egne og andres modeller og løsninger i arbeid med praktiske situasjoner»
• «lage regneuttrykk til praktiske situasjoner og finne praktiske situasjoner som passer til oppgitte regneuttrykk»
• «beskrive og utforske egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer ved å bruke vinkler, kanter, hjørner og flater»
• «måle volum i praktiske situasjoner med ikke-standardiserte og standardiserte måleenheter og samtale om resultatene»
• «beskrive og utforske strukturer og mønstre i lek og spill»
• «lage algoritmer og uttrykke dem ved bruk av variabler, vilkår og løkker»

Læreplanen sier ikke hvilke tallområder barna skal kunne, eller når gangetabellen og de skriftlige metodene skal komme. Det bestemmer skolen, ofte etter læreboka. Under ser du læreplanen emne for emne, sammen med det mange skoler gjør på 4. trinn. Står det noe annet i ukeplanen eller i boka til barnet ditt, er det skolens plan som gjelder.

Tall og plassverdi

• Lese, skrive og sammenligne firesifrede tall, og ofte tall over 10 000: 3099 < 3100.
• Vite hva hvert siffer er verdt. I 4768 er det 4 tusenere, 7 hundrere, 6 tiere og 8 enere, altså 4000 + 700 + 60 + 8.
• Telle med 10, 100 og 1000 om gangen, framlengs og baklengs: 1000 mer enn 4768 er 5768.
• Runde av til nærmeste tier, hundrer eller tusen for å gjøre overslag: 4768 blir 4770, 4800 og 5000.

Pluss og minus

• Pluss og minus med oppstilling, med minnetall og veksling, også med firesifrede tall: 3458 + 2675 = 6133.
• Gjøre overslag først, for å se om svaret er rimelig: 3458 + 2675 er omtrent 3500 + 2700 = 6200.
• Sjekke med den omvendte regneoperasjonen: er 5000 − 1236 = 3764, må 3764 + 1236 bli 5000.
• Løse tekstoppgaver med flere steg, og lage egne.

Læreplanen vil at barna skal velge strategi, ikke bruke én metode til alt. 5000 − 1236 er et typisk eksempel. Med oppstilling må barnet veksle forbi tre nuller, og det er fort gjort å gå seg vill. På en tom tallinje kan det heller telle oppover fra 1236: 4 til 1240, 60 til 1300, 700 til 2000 og 3000 til 5000. Til sammen blir det 4 + 60 + 700 + 3000 = 3764. Begge måtene er riktige, og læreren vil gjerne høre barnet forklare hvordan det tenkte.

Gange og dele

• Hele den lille gangetabellen, fra 1 · 1 til 10 · 10. 6-, 7-, 8- og 9-gangen er nye for mange, og på de fleste skoler er målet at gangestykkene kommer av seg selv innen slutten av året.
• Delestykkene som hører til: 6 · 7 = 42, så 42 : 7 = 6 og 42 : 6 = 7.
• Delingsdivisjon og målingsdivisjon i praktiske situasjoner (se under).
• Ulike divisjonsstrategier: å halvere (64 : 4 er halvparten av halvparten: 64, 32, 16), å dele med 10, 100 og 1000 (4500 : 10 = 450 og 4500 : 100 = 45), å dele opp tallet (84 : 4 = 80 : 4 + 4 : 4 = 20 + 1 = 21), å telle i like store hopp (35 : 5 gir hoppene 5, 10, 15, 20, 25, 30, 35, altså 7) og å tenke gange (56 : 8 = 7 fordi 7 · 8 = 56).
• Gange med oppstilling, med et ensifret tall: 243 · 6 = 1458. Store gangestykker kan også deles opp i hodet: 39 · 7 = 30 · 7 + 9 · 7 = 210 + 63 = 273.
• Mot slutten av året begynner mange skoler med de første delestykkene med oppstilling, gjerne med svar som går opp, som 96 : 4 = 24. Divisjon med oppstilling øves mest på 5. trinn.

To ord i læreplanen er nye for de fleste foreldre. Tenk deg et tau på 12 meter. Skal du dele det i 4 like lange biter, vet du hvor mange deler det skal bli, og spør hvor lang hver bit blir: 12 : 4 = 3 meter. Det er delingsdivisjon. Skal du i stedet klippe biter på 2 meter, vet du hvor lang hver bit er, og spør hvor mange biter det blir: 12 : 2 = 6 biter. Det er målingsdivisjon. Begge deler skrives med deletegnet, men spørsmålet er ulikt, og barna skal kjenne igjen begge i hverdagen. Å fordele 30 kroner likt på 3 barn er delingsdivisjon (10 kr hver). Å finne ut hvor mange poser med 5 boller du får av 30 boller, er målingsdivisjon (6 poser).

Slik ser gange med oppstilling ofte ut med et ensifret tall. Barnet begynner med enerne: «6 ganger 3 er 18. Jeg skriver 8 og har 1 i minne. 6 ganger 4 er 24, pluss 1 i minne er 25. Jeg skriver 5 og har 2 i minne. 6 ganger 2 er 12, pluss 2 er 14.» Svaret er 1458, og et overslag viser at det er rimelig: 250 · 6 = 1500.

Brøk

• Brøk står ikke i kompetansemålene for 4. trinn, men mange skoler jobber med enkle brøker av figurer og mengder: en halv, en tredel, en firedel.
• Delingsdivisjon er nøkkelen: en firedel av 20 kroner er 20 : 4 = 5 kroner, og tre firedeler er 3 · 5 = 15 kroner.

På 5. trinn kommer brøk for fullt i læreplanen: som del av en hel, som del av en mengde, som divisjon og som tall på tallinjen.

Desimaltall

• Desimaltall står heller ikke i målene ennå, men barna ser dem på prislapper og i målinger. Mange skoler bruker dem til å vise tideler og hundredeler: 100 øre er 1 krone, og 24,50 kr er 24 kroner og 50 øre.
• Med mål: 1,5 liter er 1 liter og 5 desiliter, og 2,5 meter er 2 meter og 50 centimeter. 1 dl er en tidel av en liter, altså 0,1 l.

Penger

• Gjøre overslag over en handleliste. Thea har 200 kr og vil kjøpe en bok til 89 kr og et spill til 69 kr. 90 + 70 = 160, så pengene holder. Nøyaktig blir det 89 + 69 = 158 kr, og hun får 200 − 158 = 42 kr igjen.
• Dele et beløp likt: 60 kr delt på 4 barn blir 60 : 4 = 15 kr hver.
• Veksle: en hundrelapp er det samme som to femtilapper eller fem tjuekroninger.

Måling

• Volum: måle hvor mye noe rommer, først med kopper og glass, så med liter og desiliter. 1 liter er 10 dl, så en kartong på 1 liter fyller 5 glass på 2 dl.
• Bygge med centikuber og telle hvor mange som får plass. En eske som er 4 kuber lang, 3 kuber bred og 2 kuber høy, rommer 2 lag med 4 · 3 = 12 kuber, altså 24 centikuber.
• Gjøre om mellom enheter: 3 km = 3000 m, 1 kg = 1000 g og 1 hg = 100 g. Og når noen sier at det er 4 mil til hytta, betyr det 40 km, fordi 1 mil er 10 km.
• Fortsette med areal fra 3. trinn, ofte ved å telle ruter.

Lære klokka

• Lese klokka på minuttet, både analog og digital, og bruke 24-timersklokka i timeplanen og på busstabellen: kvart på fire om ettermiddagen er kl. 15.45.
• Regne ut hvor lang tid noe tar: fotballtreningen begynner kl. 17.15 og slutter kl. 18.30, så den varer 1 time og 15 minutter.
• Gjøre om mellom tidsenheter: 1 time er 60 minutter, 1 minutt er 60 sekunder, og et døgn har 24 timer.

Pass på en felle som mange barn går i: «halv fire» betyr kl. 15.30 (eller 03.30 om natta), altså en halv time før fire, ikke etter.

Geometri og figurer

• Beskrive figurer med vinkler, kanter, hjørner og flater. En terning har 6 flater, 12 kanter og 8 hjørner. En pyramide med kvadratisk bunn har 5 flater, 8 kanter og 5 hjørner.
• Kjenne igjen en rett vinkel, som hjørnet på et ark, og sammenligne andre vinkler med den. En spiss vinkel er mindre enn en rett vinkel. En stump vinkel er større enn en rett vinkel, men mindre enn en rett linje.
• Sortere todimensjonale figurer (trekanter, firkanter, sekskanter) og tredimensjonale figurer (terning, prisme, pyramide, sylinder, kjegle, kule) etter egenskapene deres.

Statistikk og diagrammer

• Statistikk står ikke i kompetansemålene for 4. trinn, men de fleste skoler fortsetter med tellestreker, tabeller og søylediagrammer, ofte med større tall.
• Å lese av et diagram er også regning: hvor mange flere, hvor mange færre og hvor mange til sammen? Statistikk er dessuten ett av de tre områdene på den nasjonale prøven i regning på 5. trinn.

Regneuttrykk, mønstre og programmering

• Regneuttrykk: skrive et regnestykke som passer til en situasjon, og omvendt. Aksel kjøper 3 hefter til 40 kr og betaler med en tohundrelapp: 3 · 40 = 120 og 200 − 120 = 80, så han får 80 kr igjen. Andre veien: finn en historie som passer til 4 · 25. Kanskje 4 kanelboller til 25 kr stykket, til sammen 100 kr?
• Mønstre i lek og spill, for eksempel figurtall. Trekanter av prikker har 1, 3, 6, 10 og 15 prikker, fordi hver ny figur får én rad mer enn den forrige.
• Algoritmer med variabler, vilkår og løkker. En løkke kan være «gjenta 4 ganger: gå 5 steg fram og snu en rett vinkel til høyre», og den tegner et kvadrat. En variabel kan holde styr på poengene i et spill, og et vilkår kan si at «hvis poengene er 10, har du vunnet». Mange klasser programmerer med blokker på skjermen, eller barna gir hverandre instruksjoner i skolegården.

Hoderegning

Hoderegning øves gjerne litt hver dag, og strategiene brukes i alt: å legge til hele hundrere (2450 + 300 = 2750), å legge til 9 ved å legge til 10 og trekke fra 1 (67 + 9 = 76), å trekke fra 29 ved å trekke fra 30 og legge til 1 (63 − 29 = 34), og å regne med hele hundrere som om de var enere (600 + 700 = 1300, fordi 6 + 7 = 13). Flere ideer finner du i strategier for hoderegning.

Ved slutten av 4. trinn kan de fleste barna …

Dette er vanlige mål på mange skoler:

• hele den lille gangetabellen, opp til 10 · 10, og delestykkene som hører til
• forklare forskjellen på delingsdivisjon og målingsdivisjon med et eksempel fra hverdagen
• dele på flere måter: halvere, dele opp tallet og tenke gange
• lese, skrive og sammenligne tall med fire sifre, og runde dem av
• regne pluss og minus med oppstilling, og gjøre et overslag for å sjekke svaret
• gange et tosifret eller tresifret tall med et ensifret tall, for eksempel 243 · 6 = 1458
• lage et regnestykke til en situasjon fra hverdagen
• telle flater, kanter og hjørner på en terning eller en eske, og kjenne igjen rette, spisse og stumpe vinkler
• måle volum i liter og desiliter
• bruke 24-timersklokka og regne ut hvor lang tid noe tar

Viktige ord på 4. trinn

Er det prøver på 4. trinn?

Nei, det er ingen nasjonal prøve på 4. trinn. Som på resten av barneskolen får barna vurdering uten karakterer: læreren følger med i timene, gir tilbakemeldinger og har kanskje noen små prøver som hun eller han lager selv. Hvordan det går, får du høre om i utviklingssamtalen med kontaktlæreren. Det finnes heller ingen nasjonal prøve i gangetabellen.

Tidlig om høsten på 5. trinn har elevene nasjonal prøve i regning, og den bygger på målene til og med 4. trinn. Prøven er digital, varer inntil 90 minutter og har oppgaver fra tall, måling og geometri og statistikk. Den måler regning som grunnleggende ferdighet, ikke hele mattefaget, og resultatet gis i tre mestringsnivåer. Det er ingen grunn til å drille til den: det barna gjør i timene på 4. trinn, er den beste forberedelsen. Prøvene er under endring, så sjekk med skolen hva som gjelder. Les mer i prøvene i matte, forklart.

På 1.–4. trinn skal elever som står i fare for å henge etter i regning, raskt få intensiv opplæring, og 4. trinn er det siste året med denne ordningen. Er du bekymret for hvordan barnet ditt henger med, er det lurt å ta det opp med kontaktlæreren nå, i stedet for å vente.

Slik kan du hjelpe hjemme

• Litt gangetabell hver dag. Fem minutter i bilen eller ved frokostbordet gir mer enn en lang økt i helgen. Velg de to eller tre gangestykkene barnet synes er vanskeligst, og si delestykket som hører til: 7 · 8 = 56, så 56 : 8 = 7. Flere ideer finner du i øv på gangetabellen.
• Del likt, på to måter. «Vi har 30 jordbær og er 4 personer. Hvor mange får hver?» (7 hver, og 2 blir til overs.) «Vi har 30 jordbær og legger 5 i hver skål. Hvor mange skåler trenger vi?» (6 skåler.)
• Overslag i butikken. La barnet runde av prisene og anslå hva handlekurven koster før dere kommer til kassa.
• Bak og mål. En oppskrift med desiliter er volum i praksis. Hvor mange desiliter er det i en liter melk? Hvor mange ganger må vi fylle et mål på 2 dl for å få 6 dl? (10 dl, og 3 ganger.)
• Busstabell og ferjetider. «Bussen går kl. 15.45 og er framme kl. 16.20. Hvor lenge sitter vi på?» (35 minutter.)
• Tell flater, kanter og hjørner. Hvor mange har en skoeske, en terning og en ball? (Ballen har ingen kanter og ingen hjørner.) Let også etter rette vinkler i rommet: i vinduskarmen, på bordet og i bøkene.

Flere ideer finner du i matte i hverdagen.

Gratis oppgaveark for 4. trinn

Skriv dem ut og øv hjemme eller i klassen. Hvert oppgaveark har fasit på side to.

Avrunding4. trinn, 5. trinn · Rund av til nærmeste tier, hundrer og tusenLast ned PDF

Pluss med oppstilling3. trinn, 4. trinn · Tresifrede tall, med minnetallLast ned PDF

Minus med oppstilling3. trinn, 4. trinn · Tresifrede tall, med vekslingLast ned PDF

2-, 5- og 10-gangen3. trinn, 4. trinn · Blandede gangestykker, med ekstranøtter til 12Last ned PDF

3-, 4- og 8-gangen3. trinn, 4. trinn · Blandede gangestykker, med ekstranøtter til 12Last ned PDF

Delestykker4. trinn, 5. trinn · Bruk gangetabellen til å dele, med ekstranøtter til 144 : 12Last ned PDF

Gange med oppstilling4. trinn, 5. trinn · Tresifrede tall ganger ensifrede tallLast ned PDF

Hvor stor del er farget?3. trinn, 4. trinn, 5. trinn · Halvdeler, tredeler, firedeler og flereLast ned PDF

Klokka på fem minutter nær3. trinn, 4. trinn · Les av klokka, med ord og digitaltLast ned PDF

Omkrets og areal4. trinn, 5. trinn, 6. trinn · Rektangler på rutenettLast ned PDF

Finn tallet som mangler4. trinn, 5. trinn, 6. trinn, 7. trinn · Hvilket tall står i ruta?Last ned PDF

Raske svar

Lær mer